Roma, Kristi Fødsel 2019

„Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben”.

(Luk 2, 16)

Kjære søstre

og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

Advent, tiden da vi med glad forventning ser fram til Jesu komme, ble også i år gjennomført med retrett, samlingsdager og novene, for at vi, i den åndelige dimensjon, best mulig kunne forberede oss på den kommende julen. Vi har også viet mye tid til å lage dekorasjoner og kranser, og finne plass til juletrær og krybber. På et sentralt sted i våre kirker, kapeller og hus, har vi funnet plass til den Hellige Familie, for å ære Dem spesielt.

Kunstverdenen er svært rik. Den viser oss den Hellige Familie på mange malerier og i trykk, enten i Betlehem, på reisen til Egypt, eller i dagliglivet i Nasaret. Men Evangeliene forteller oss ikke mye om den Hellige Familie. Heller ikke fortalte den Hellige Familie noe til oss om seg selv. Bare hl. Lukas understreker at Jesu foreldre handlet i overensstemmelse med Herrens lover, som på tidspunktet for Jesu framstilling i templet (se Luk 2,21-24). Selv om vi får vite lite, i Evangeliet om Jesu foreldre, så er det sikkert, at Gud ville at Jesus skulle ha jordiske foreldre, det vil si, at Han skulle komme til verden i en familie, vokse, utvikle seg og modnes i den.

La oss på denne julaften, idet vi ærer med takksigelses bønn, Kristi Fødsels gave, tenke over hva mysteriet med den Hellige Familie og dens lykkelige liv, er? Tenke over, at oppgaven, som Herren Gud kalte ung Maria og Josef til, var spesiell fra begynnelsen av, fordi familien var skapt for Guds Sønn. Denne oppgaven var ikke lett, fordi de begge levde veldig enkele, beskjedne liv. Det kan sies at Gud har stilt Josef og Maria overfor et svært høyt krav. De skulle skape forhold der Jesus skulle vokse og forberede seg til å oppfylle det som „må være i Hans Far” (jfr. Luk 2,49). Mysteriet ved denne familiens lykke var å ikke stole på rikdom og gode posisjoner i samfunnet, men på et liv i offer, underordnet Guds vilje. Det største mysteriet var deres hjerters holdning og i deres kyskhet, i deres kjærlighet og omsorg for den andre. Josef og Maria var svært ydmyke, og Gud hadde alltid første plassen i deres liv. Slik forberedte Han gunstige forhold for Sin Sønn i denne familien.

Den naturlige familien er av største betydning for menneskelig vekst. Barnet kommer ikke bare inn i verden i den, men erfarer kjærlighet, utvikler seg og vokser. Som pave Benedikt XVI påpekte; „Derfor er det vesentlig, at alle barn, som kommer til verden er hjertelig velkomne i familiene! Den ytre komfort teller ikke: Jesus ble født i stallen, og som Hans første vugge, tjente en krybbe; men gjennom kjærligheten fra Maria og Josef, erfarte Han ømhet og skjønnhet ved å bli elsket. Barn trenger den faderlige og moderlige kjærligheten. Dette er det som gir dem en følelse av trygghet, når de vokser opp, og lar dem oppdage meningen med livet” (26.12.2010 Angelus). Gud valgte Josef og Maria, så Hans elskede Sønn kunne bli født og vokse opp i en familie. Det var i den menneskelige familie Jesus erfarte varme og kjærlighet. Gjennom å erfare julen, kan vi se at den understreker den enorme verdien av den naturlige familien, og også av ordensfamilien. Kristi Fødsel får oss til å bøye vårt hode for skjønnheten og den ekstraordinære rollen familiene har. For både lekfolk og konsekrerte personer, er dette en viktig lærdom i livet. Den Hellige Familie lærer oss fremfor alt kjærlighet, takknemlighet, gjensidig respekt, tålmodighet, forståelse, tilgivelse og dialog. Samtidig, må det bemerkes at selv i Familien i Nasaret, manglet det ikke vanskelige overraskelser, misforståelser, hjertets smerter, søking etter mening og heller ikke skuffelser. I disse ubehagelige begivenhetene ser vi den Hellige Families dype tro og ønske om å oppfylle Guds vilje i sitt liv. Dette er også lærdom for våre liv.

På den vakre julaften, i mange hjem, kommer vi etter tradisjonen til å bryte oblaten og ønske hverandre god jul. Vi viser godhet overfor våre kjære, uttrykker takknemlighet for gaver fra vår familie, og takker for vår ordensfamilie. Den største gaven er nærhet i våre fellesskap, gjensidig godhet, forståelse, kjærlighet og respekt. Det gode vi erfarer, vekker takknemlighet i oss, for det vi har mottatt, og oppmuntrer oss til å dele dette godet med andre. Utvilsomt, for oss, konsekrerte personer, er den Hellige Familie et forbilde, selv i vanskelige stunder. Tillit til Gud hjalp Jesu foreldre til å se fremover, søke løsninger og gi sin Sønn en rolig barndom, og en god og trygg oppvekst. Også moder Franziska, da hun skrev til søstrene om å oppleve mangel på det mest nødvendige i sitt daglige liv, minnet hun søstrene på at: „Den hellige familie i Nasaret gir oss et godt eksempel, og vår skytshelgen, den hellige Elisabeth har gitt oss så mange bevis på sin store kjærlighet til den hellige fattigdom” (11.03.1874). Denne sannheten viser oss at når vi setter Jesus på første plass i våre liv, når Han er det viktigste referansepunkt i våre daglige rutiner, så vil våre fellesskap kunne gå gjennom kriser og mange vanskeligheter. Da vil de være i stand til å påta seg nye utfordringer og åpne for det som er nytt for å vokse og bygge gjensidig kommunion. La oss invitere den Hellige Familie til våre fellesskap og familier. Måtte Familiens fred, varme og gjensidig respekt hjelpe oss til å bygge våre søsterlige- og våre familieforhold.

Idet vi opplever gleden over Kristi Fødsel, ønsker jeg dere alle, kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, gode møter i fellesskapene, i familiene og blant venner. La det være en tid for å dele det gode og be for hverandre. La oss bevisst invitere den Hellige Familie, og la Dem være til stede i vår midte. Måtte Jesusbarnet gi oss velsignelse, fred i hjertet, dyp tro, håp og kjærlighet, og opprettholde våre svake, menneskelige krefter med Sin nåde. Han hjelpe oss til å overvinne daglige vanskeligheter, og støtte oss i vandringen mot hellighet. Måtte det kommende Nytt År, 2020 være rikelig på Guds gaver.

Ved å forene meg åndelig med dere, kjære søstre og alle medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, sender jeg mange dyptfølte hilsener fra søstrene i generalledelsen og beboerne i vårt hjem,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne