Korsveiandakt etter p. Piotr Pawlukiewicz

I Stasjon: Jesus blir dømt til døden

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Hellig Olav vasket ikke hendene. Pater Popieluszko vasket ikke hendene. Derfor måtte de dø. Andre har nøye toet og parfymert hendene. Og, mens de sitter i bekvemme lenestoler med kopp eller glass i hånden, svarer de: ”Jeg er ikke skyldig. Det er ikke min skyld. Det er han. Det er de. Det er den. Det er disse.”
Pilatus prøvde egentlig å forsvare Jesus. Men han var bare så svak eller feig og folkemengden skrek så høyt…
Det er med slike ord: ”Egentlig, så prøvde jeg. Andre snakket… Jeg er litt sjenert… Jeg er litt usikker… Nettopp, med slike ord skriver man dommen over Jesus.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

II Stasjon: Jesus mottar korset

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Spørsmålet om korset… – Det vanskeligste spørsmålet i verden… – Spørsmålet, som Jesus aldri svarte på med sine lepper, men med Golgata, Getsemane, søvnløse netter, frykt da andre prøvde å skremme Ham bort, eller å styrte Ham ned fra klippen. Jesus forkynte ikke en lære om korset. Jesus viste korsets mening.
Hvorfor korset? Det er det vanskeligste spørsmålet i verden… ”Hvorfor er min mor syk? Hvorfor ble mitt barn født med sykdom? Hvorfor har de ranet meg? Hvorfor har jeg det så vanskelig? Hvorfor skjedde det meg? Hvorfor ulykke? Hvorfor tyveri? Hvorfor skilsmisse? Hvorfor?”
Herren forklarer… for de ydmyke. Herren forklarer dem som er lydhøre. Han roste de umyndige og smås klokskap, og disse sannhetene er skjult for de vise i denne verden. Hvorfor korset?… En prest skrev ned: ”Hvorfor korset? Smil, dype sår… Du skjønner…, det er så enkelt når man elsker.”

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

III Stasjon: Jesus faller første gang under korset

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Jesus faller første gang. Denne stasjonen har feil navn. Den bør hete: ”Jesus reiser seg første gang”. For det at Han falt, det var bare bjelkens vekt, musklenes tretthet. Snublet Han… eller dyttet de Ham? Men det at Han reiste seg, det er rett og slett ren kjærlighet.
På TV ser vi tusener av motiver som viser menneskers fall. I våre samtaler sier vi også av og til med dempet stemme: ”Hørte du hva han har gjort? Hørte du hva hun gjorde?” Vi er så fornøyde på grunn av andres fall fra tid til annen… Fordi vi har syke hjerter, engstelige hjerter, som vi beskytter.
Så synd, at man ikke kan lage film om menneskers skriftemål. Menneskene er så vakre når de sier: ”Beklager. Jeg syndet. Jeg er så lei meg.” Menneskene er så skjønne når de kneler og bøyer hoder. Da er de pene. De er på sitt peneste, når de reiser seg igjen. Ikke når de faller. ”Gå i fred. Jeg forlater deg dine synder.” – Det er verdens fineste poesi.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

IV Stasjon: Jesus møter sin mor

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Marias nærvær på korsveien… – så mystisk…
Vi gjetter at Hennes lidelse overgikk Hennes styrke. Det overgår vår anelse. Men hva tenkte Hun? Hvordan ba Hun? Det får vi aldri vite. Hennes tilstedeværelse, tilsynelatende var Hun ubrukelig og Hun kunne ikke hjelpe. Hun kunne ikke råde Jesus. Hun kunne ikke støtte Ham med sin omsorgsfulle hånd… Men Hennes nærvær var så viktig for Kristus… Hennes betydning var så enormt stor. Det går ikke an å forklare dette. Gå langs korsveien, så får du skjønne hvem Maria er.
I 1939, da sovjet angrep et land fra dets østlige grense, og tok landets tropper til fange, skilte de offiserer fra soldater. Soldatenes liv ble spart. Hvilken skjebne offiserene fikk, vet vi kanskje… Derfor, rev offiserene sine legitimasjoner og distinksjoner i stykker. De kastet dem bort, tilintetgjorde dem. Og så forsøkte de å late som de var menige. Da så Sovjets offiserer på hender deres. Hvis du har myke hendene, er du en intellektuell. Hvis du har grove arbeidshender, er du en bonde eller arbeider. En av offiserene kastet vekk alle sine dokumenter. Han ble kommandert til å vise fram hendene. De var delikate, glatte. ”Du er ikke menige. Du er offiser. Du skal gå til leiren. Du vet hvilken… Tøm lommene dine!” Da han begynte å ta ut innholdet, mistet han rosenkransen på gulvet. Og da sa den sovjetiske offiseren: ”Hvis du ber rosenkrans, da må du virkelig være en enkel bonde.” Og han lot ham gå.
Disse perler…, så spottet… – ment å være for fanatikere eller enkle mennesker… Maria tar sine barn under sin beskyttelse på den vanskelige korsveien.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

V Stasjon: Simon fra Kyrene hjelper Jesus å bære korset

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Simon ble tvunget til å bære korset. Men Jesus tvang ikke noen. Han sa alltid: ”Om noen vil følge meg, må han ta sitt kors opp”. Det var ikke Jesus som tvang Simon, det var soldatene. Hvis Simon fra Kyrene gikk med Jesus av frykt for soldatens straff, så bar han ikke korset. Han bar et tungt trestykke.
Hvis du vil bære Jesu kors, må du si: ”Jeg vil. Jeg vil dette korset.” Fundamentet for Jesu kors er ordet ”ja, jeg vil”, som strømmer ut av absolutt frihet.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

VI Stasjon: Veronika rekker Jesus svetteduken

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Det ble ikke gjort av noen andre. Bare av henne… En konkret barmhjertighets gjerning overfor et konkret menneske.
Så lett kan man flyte bort i tankene, i teori og generalisering: ”Jeg elsker alle. Jeg elsker hele verden. Jeg elsker menneskene. Jeg har mange venner.”
Mens, fra tid til annen, er det verdt å skrive ned, på et ark, navnene til alle dem jeg er glad i. Og etterpå kan det være lurt å slette mann, kone og barn, fordi også hedninger er glad i sine menn, koner og barn. Da får vi se hvem som blir igjen på dette arket. Hvem elsker jeg uegennyttig?
Charles Peguy sa en gang: ”Det finnes slike mennesker, som på grunn av at de ikke elsker noen, tror de elsker Gud.”
Veronika risikerte mye. Hun risikerte å bli slått av soldaten. Hun tok risikoen på at soldaten kunne bortvise henne, til og med at soldatene kunne arrestere henne, hun som samarbeidet med Jesus… Men Veronika risikerte enda noe… – nemlig det å bli til latter: ”Veronika! Du er blitt så from! Veronika, Ble du forelsket i denne Jesus? Veronika, hva fikk deg til å gjøre dette?”
Så mye frykter vi at noen kan latterliggjøre oss: for eksempel det at vi ber rosenkransen, at vi lever i kyskhet, at vi vil være trofaste mot Jesus.
Veronika er skytshelgen for alle dem, som vil være så trofaste mot Kristus, at de bestemmer seg for å tåle hånlatterens kors.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

VII Stasjon: Jesus faller for andre gang under korset

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Jesu slitne kropp faller igjen på jorden. – Gud ligger ved våre føtter
Det er ikke til å fatte. Det er ulogisk. Det er på tvers av forstand og klokskap. Hvordan kan man forklare dette? Hvordan skal man beskrive det? Ligger Gud ved våre føtter?
Hele kristendommen er uforklarlig. Den overgår logikk og forstand. En professor prest skrev en gang: ”Hver forkynnelse som er i samsvar med forstanden og naturen, og som ikke krever altfor mye av oss, kommer stadig til å snuble over det stivnede liket til den dødsdømte fra Golgata, ja helt inntil verdens ende.
Hvis du vil at Gud skal forklare deg alt, hvis du vil ha sikre bevis, ubestridelige argumenter, og hvis du vil at alt dette skal være logisk og forståelig, så kommer du til å snuble over Jesu lik på Golgata.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

VIII Stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Jesus trøstet, fordi Han visste hva tårer er for noe.
Hvis du virkelig vil trøste, ikke bare overfladisk med ordene: Ikke bekymre deg. Det kommer til å gå bra.”, da må du selv gråte ordentlig først.
Jesus gråt. Han gråt over Jerusalem. Han gråt ved Lasarus’ grav. Jesus var følsom og kunne, hele sitt liv, ta til tårer. Til dem som gråt over Jairus’ datter, sa Han: ”Gråt ikke.” Han sa det samme til den unge mannens mor i Nain. Han spurte Maria Magdalena: ”Hvorfor gråter du?” Jesu tårer…
Tårene til de som gråt over sine egne, de tårene er nå oppstandne.
Peters tårer var alltid tegn på kjærlighet og dens jordiske begrensninger, og noen ganger motløshet. Tårene…
Det er noen som mener at de er sterke, fordi de aldri gråter. De er ikke sterke. De er syke. Jesus var sterkest. Den modigste av de modige, og likevel gråt Han så mange ganger.
En gang skjedde det at en prest begynte å gråte under sin preken. Han gråt, da han snakket om sin medbror som forlot prestestanden. Det var på retrett i et presteseminar. Den gamle presten snudde ryggen til prestestudenter, med ansiktet mot tabernakelet gråt han i noen minutter. Denne prekenen glemmer de aldri.
I tillegg til jobb, bønn, lidelse og askese, må en kristen kunne le virkelig høyt og ærlig, og gråte sant og bittert. Da kan han trøste andre. Da blir han et menneske.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

IX Stasjon: Jesus faller tredje gang under korset

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Det tredje fallet kan gjøre Ham fristet til å gi opp, til ikke å reise seg mer, til å bli slik…, til å si: ”Jeg klarer ikke mer, det skjedde jo igjen! Det er litt for mye for meg.” Jesus kunne også ha tenkt slik. De kunne ha dratt Ham, på en eller annen måte, opp denne bakken, men nei. Han reiste seg. Han ville gå selv, fordi Han vil gjennomføre dette. Han ville at det skulle bli kjærlighetens vei.
”Velsignet skyld” – disse ordene bærer hemmelig visdom med seg. Utvilsomt er hver synd noe ondt. Men en gang sa en prest: ”Det er bedre for mennesket å falle i alvorlige synd, enn å falle i altomfattende hovmod”.
Pascal skrev: ”Den som synes  engleaktig, kan vise seg å være som et dyr”.
Så ofte leder Gud mennesket inn i tvil, selv  etter mange år. Alt virker forgjeves.
”Jeg strevde så mye, jeg prøvde så sterkt. Men i tidligere tider var jeg bedre enn nå. Bønnen var bedre, større iver, mer fred… Jeg var mer ren, rolig og god.. Men på tross av alle disse forsett, faller jeg bestandig.
”Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe.”
”Velsignet øyeblikk”, når vi kan se på synd med et ærlig sinn, og ikke rømme ved å skylde på andre, eller desperat å forsvare oss. Først da begynner veien til hellighet.
”Men på ditt ord vil jeg sette garn.” ”Jeg skal reise meg til og med den tredje gang.”

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

X Stasjon: Jesus blir avkledd

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Jesus ble avkledd… Renhetens personifisering… Alle ser på Ham, fra alle sider. Kanskje ler de, peker på Ham… – de kan bare se, de kan spionere på Ham… De finner ingen synd hos Ham, ingen urenhet. Derfor måtte de finne falske vitner. Renhet gir mot. Renhet gir frihet. ”Dere kan holde meg fast, kikke på meg, tyvlytte på meg. Hvis du kikker på meg, får du ingenting vite. Ingenting jeg skulle være redd for. Selv kommer du til å skamme deg. Fordi det ikke er pent å gripe inn i andres intimitet.”
Hvis du virkelig er død med Kristus, så hva er du enda så redd for? Du har jo ingenting å miste. Men hvis du likevel er redd for at du mister noe, da betyr det at du ennå ikke er død med Ham…
Hvis du er ren og skjønn, da trenger du ikke å dekke deg med løgn, skryt, ekshibisjonisme. Da kan du være rolig som barnet i morsliv.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

XI Stasjon: Jesus blir naglet til korset.

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Jesu apostoliske virke varte i tre år. Han helbredet, matet og ga klem med disse hendene, som de spikrer til korset nå.
Men fra menneskelig side virker det som om Jesus ikke oppnådde mye. De som Han matet ble sultne igjen. De som han helbredet ble syke igjen. De som Han vekket opp, døde senere. René Voillaume sa: ”Herren Jesus helbredet noen få syke, som hadde kommet i Hans vei. Han elsket en liten gruppe venner. Og alt dette gjorde Han rolig, menneskelig, uten å bry seg om verken mengden eller antallet.”
Da menneskene opplevde denne scenen som vi betrakter i ellevte stasjon, tenkte kanskje noen: ”Så synd, Han kunne ennå gjøre så mye godt.” Og nettopp da, gjorde Han det største. Han frelste verden.
Også vi må huske, at, når vi folder våre hender til bønn og når vi tar rosenkrans i hånden, gjør vi kanskje mer enn det vi utretter ved våre mest aktive virksomheter.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

XII Stasjon: Jesus dør på korset.

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Herren Jesus dør på korset. Gud dør. Den helligste og reneste dør for våre synder. Hva kan man si? La oss tie…

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

XIII Stasjon: Jesus blir tatt ned av korset og lagt i sin mors favn.

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Man kan bli hos Jesus, fordi man trenger god helse, lykke eller velsignelse. Man kan være med Jesus, for at andre skal se og beundre det. Man kan bli ved Jesus, fordi man trenger mening med sitt liv, svar på spørsmål… eller fordi man ønsker å ha åndelig orden i sitt hus.   Man kan være med Jesus for å ha orden i familie. Man kan bli med Jesus for å kunne si om seg selv: ”Jeg er et ganske ordentlig mennesket”. Man kan være sammen med Jesus, fordi Han sikrer evig lykke. Men i alle disse tilfeller, er man mer ved seg selv enn ved Herren Jesus. Å bli ved Jesus, er å bli der, som Maria, da Hans kropp ble tatt ned av korset. Jesus forkynner ikke, trøster ikke, mater ikke, helbreder ikke, forklarer ikke, gir ikke trygghet. Jesus er kald og gir ingenting.
Så mange menneskene sier: ”Jeg går ikke i kirken, fordi jeg føler ikke behov for det. Jeg ber ikke, fordi det gir meg ingenting.”…
Å handle litt med Herren Gud… Det kan jeg.
Jesus som er tatt ned av korset har ikke noe til å tilby. Han er bare tegnet for tap. Han har ingen fremtid. Hvis du i en slik situasjon er med Jesus, da har du allerede forlatt verden og er egentlig i himmelen.

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

XIV Stasjon: Jesus blir gravlagt.

Vi tilber deg, Kristus og lovpriser deg.
Fordi du ved ditt kors har forløst verden.

Mennesket går gjennom livet og legger fortiden bak seg. Og med fortiden forlater vi mennesker og hendelser, som dør, som glemmes, år for år blir listen med de avdøde lenger. Hvor mange var de? Noen fra familien, presten fra menighet, læreren fra skole, naboen… De gikk bort. De forblir i fortiden og er ikke viktige lenger, så de forgår på en måte…
Forskjellige saker som var så viktige, levende, vesentlige for oss en gang… Et sted i huset finner vi gamle leker, hefter. En gang gråt vi over dem. I dag er det bare smil på vårt ansikt. Når vi skriver adresser til en ny kalender, er noen allerede utelatt. Fascinasjoner, kjennskap og følelser forgår.
Mens vi går gjennom livet, forlater vi en slags graver. Men når vi ser det i troens lys, får vi et annet bilde for øye. Det er verken gravene eller kirkegården. Det er et svart jordstykke, og vi går langs dette og kaster gule korn.
Jesu gravs mysterium lærer oss en ting: Ut fra kornene, som er tegn på kjærlighet, kommer grønne stilker til å spire. Og disse skal gi frukt, hundre ganger det som ble sådd. Det bærer frukt av ny jord og ny himmel…
Ut fra korn som ble tegnet med kjærlighet…
Jesu grav er den første takt i påskes Halleluja. Et sådd felt…

Miskunn deg over oss, Herre.
Miskunn deg over oss.

 

Korsveien tok slutt. Korsveien begynner snart igjen. XV stasjon: hjemkomst, møte med de nærmeste. XVI stasjon: kanskje kommer noen til å sove dårlig, til å føle seg dårlig om natten… XVII stasjon: i morgen må man på jobb, vanskelig jobb med vanskelige mennesker. XX stasjon… XL stasjon… C stasjon… og bestandig med korset… Hva er korset? La oss minne oss en gang til: korset er lykke der alt er annerledes.