Roma, 2020 Marias gjesting hos Elisabeth, Pinsedagen

Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth

Femti dager etter Herrens Oppstandelse feirer vi Pinsehøytid. Vi minnes takknemlig den dagen da Kristus sendte Den Hellige Ånd til apostlene. Han styrket og gjenopplivet deres tro. På denne dagen gikk apostlene, fylt med Trøsterens gaver, for tappert å forkynne Guds ord. Når vi minnes Pinse, tenker vi på den dagen, vi mottok konfirmasjonens sakrament, som for hver enkelt av oss var et tegn på Den Hellige Ånds berøring med en usynlig nåde, som vi mottok Guds gaver ved. Vi er utrustet med kraft fra det høye, og med disse gavene er vi sendt til miljøer, der vi bor og arbeider.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, i dagens feiring viser en beskrivelse av Apostlenes Gjerninger disiplene sammen med Maria og andre kvinner i bønn, og de venter på at det skal sendes ned den lovede Paraklet. Under våking, samlet i Nattverdsalen, hørte de fra himmelen som når en kraftig vind blåser. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem (jfr. Apg 2, 2-3). Disse ytre tegnene fulgte Den Hellige Ånds ankomst, men det viktigste skjedde i disiplenes hjerter. De forsto og mintes alt, som Jesus tidligere hadde lært dem. Den Hellige Ånd ga dem fred og kraft til å våge å forlate Nattverdsalen, og oppfylle oppdraget som var tildelt dem. Jesus brydde seg om Sine disipler, og bryr seg så om hele Kirken, som Han sendte Sin Ånd Trøsteren til, for å gjenopplive og styrke den.

Pinsefeiringen minner oss om, at vi trenger Den Hellige Ånds styrke og kraft. Vi kan gjøre lite av oss selv. Vi forblir ofte låst i oss selv og engstelige. Vi forstår verken dåpens- eller kallets gave vi har mottatt. Vanskelige erfaringer mørkner vår vei til Gud. Alene kan vi ikke forstå Guds ord og heller ikke Hans kjærlighet. Vi trenger hjelp og Noen, som vil veilede, forklare og trøste oss. Vi trenger Den Hellige Ånds lys, som skal lære oss alt (jfr. Joh 14,26) og gjøre alt mer forståelig for oss. Pave Frans har sagt, at i oss, gudviede personer, kan det være en fristelse til å forbli litt lukket i oss selv og i våre miljøer, av frykt eller bekvemmelighet. Jesus peker imidlertid bare i én retning og oppfordrer oss til å overvinne oss selv. Tanken er, å gå ut fra vår “jeg”, for å ofre livet for Ham, ved å gå veien til selvforsakelse. Jesus krever, at vi går ut uten byrder, idet vi gir opp våre sikkerheter, og er sterke bare i Ham. (jfr. Homilie 30.07.2016). Trøsteren vil veilede oss i riktig retning, men vi må lytte til Ham, og vi må ønske å følge Hans instruksjoner. Han er Den, som vet nøyaktig hva vi trenger for å utføre de oppgavene, som Gud har kalt oss til. La oss ikke være redde for å rope på og be Den Hellige Ånd om å åpne våre hjerter og om å hjelpe oss å komme oss ut av “vår nattverdsal”.  Hellige Johannes Paul II ropte ut: Vær ikke redde! Legg ut på dypet! La oss la Den Hellige Ånd tenne Sin ild i oss. La Ham vise oss veien og gi styrke til å vitne om kjærligheten, forkynne Evangeliet med ord og liv. Måtte Han hjelpe oss til å bli sanne Jesu disipler.

Vi skal vake, ta vare på vårt åndelige liv og stadig utvikle det. Vi kan ikke gi etter for middelmådighet. Vi kan ikke akseptere å utføre våre plikter bare minimalt. Spesielt, siden vi er villige til å venne oss til våre daglige oppgaver. Vane kan få oss til å begynne å utføre våre plikter, inkludert de som er følge av kallet, uten engasjement, ufrivillig og rutinemessig. En slik holdning kan føre oss til det faktum, at det oppstår tretthet, misnøye, bitterhet, og alt vi har gjort så langt, kommer til å slutte å behage og glede oss. For ikke å føre til en slik svekkelse og for ikke å “avkjøle” iver i å oppfylle vår tjenestegjerning, skal vi be Den Hellige Ånd om å styrke oss på kallets vei og til å utføre våre daglige oppgaver med kjærlighet. Den Hellige Ånd, som Jesus sendte, vil komme oss til hjelp, og gjøre oss oppmerksomme på den store gaven vi er begavet med. La oss prøve å huske, at vi er Guds barn ved Hans vilje. Han inviterte oss til å samarbeide med Ham, og kalte oss til å etterleve evangeliske råds gave. Dette store kallet er en stor nåde, som Den Hellige Ånd minner oss om, og som Han gir oss styrke til å oppfylle. La oss hele tiden etterlyse Hans hjelp.

Årets feiring av pinsen faller 31. mai, når vi minnes Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth. Det er festen, som ligger veldig nært hver elisabethsøsters hjerte. Den unge Kvinnen, fylt med Den Hellige Ånd, løp for å bringe Jesus til sin slektning. I Marias holdning ser vi entusiasme og glede, at den mottatte gaven kan Hun dele med Elisabeth. Med. ord: store ting har han gjort mot meg, han, den mektige (Luk 1,49)- lovsynger Maria Gud. Hun er til stede i våre liv og kommer oss til hjelp, bryr seg og støtter. Oppmuntret av Marias eksempel, la oss ikke være redde for å kreve av oss selv. La oss ikke være redde for å ta vanskeligheten med å forlate det kjente. La oss ikke være redde for å følge Jesus og bringe Ham til andre. Måtte vårt møte med andre, og alt vi gjør for Ham, være Guds lovsang.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, la oss be Den Hellige Ånd om å komme ned i dag, slik Han steg ned til apostlene. Måtte Han gi oss nådens fylde og Sine gaver, slik at Han fornyer våre hjerter, så vi kan radikalt leve det kallet vi har blitt skjenket. La oss be Den Hellige Ånd om at vi aldri kaster bort tid, eller isolerer oss i vår verden av selvforsyning, men at vi blir åpne, og med Hans kraft kan brenne til beste for andre.

I anledning feiringen, ønsker vi hverandre Den Hellige Ånds gaver. Måtte Hans kraft og styrke komme over hver enkelt av oss. Måtte Den Hellige Ånd gjennomsyre våre hjerter, tanker og handling. Måtte Han instruere oss og vise veien. Maria, Den Hellige Ånds ydmyke disippel lære oss å lytte til Hans røst. Måtte Hun lede oss til stadig tettere forening med Sin Sønn, og hjelpe oss å prise Gud. Måtte Hennes forbønn støtte oss i vårt daglige liv og misjon.

Jeg forener meg åndelig med dere og sender dere mange hjertelige hilsener fra søstrene i generalledelsen og fra alle beboerne i vårt hus,

Deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne