Roma, Kristi fødsel 2021
Kjære søstre og
medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth,
Etter å ha vært opptatt med å forberede oss til jul, er det på tide å stoppe opp, knele ydmykt for Gud og fremfor alt takke Ham for at Han sendte oss Sin Eneste Sønn, Jesus Kristus. På denne kvelden får ordene i salmens omkved en spesiell klang under Eukaristien: «En frelser er oss født i dag. Han er Kristus Herren». Hans fødsel fyller oss med glede og bringer håpets lys inn i våre hjerter, liv og familier. «Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh 4,9-10)
I denne store begivenheten, som verden hadde ventet på i mer enn fire tusen år, ble mysteriet om Guds kjærlighet åpenbart. Faderen sendte sin Sønn til verden. «I dag (…) i Davids by» er ikke bare en historisk fortid, men det er dagens glede – den evige «i dag» – Gud Frelseren. Denne kvelden som vi har mintes «i dag» i århundrer, bringer noe nytt og spesielt i våre liv. Denne kvelden, «i dag» blir Gud født. Denne liturgiske «i dag» fortsetter. Kirken gir oss anledning til å fordype oss i dette store mysteriet om Messias’ fødsel.
Engelens «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren» (Luk 2,11) er frelseshistoriens fokuspunkt. «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14). Evangeliets «det er født dere en frelser» i historisk forstand fant sted for mer enn to tusen år siden, nærmere bestemt da den romerske keiseren Augustus’ dekret kom ut for å gjennomføre en folketelling over hele imperiet, inkludert Palestina som var underlagt Roma. Som følge av denne befalingen dro Josef og Maria fra byen Nasaret til Davids by Betlehem for å la seg innskrive. Og så i Betlehem ble «Messias, Herren» født slik profeten Mika hadde forutsagt: «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.» (Mi 5,1) «I dag» kom Jesus Kristus til verden. Hyrdene kom løpende til Ham da de hørte englestemmene. De nølte ikke, men bega seg straks i vei, og «i dag» lærer de oss å sette Gud på første plass og velge det som er viktigst i livet.
Vi må også oppdage betydningen av Guds ord som innbyr oss til Betlehem «i dag». Denne hellige natten har vi anledning til å reflektere over Guds kjærlighet til oss. Vi har anledning til igjen å se på vårt kall, vår tjeneste i kongregasjonen og våre daglige plikter i familien og på arbeidsplassen. La oss prøve å tenke igjennom hva Gud forventer av oss i dag, av hver enkelte av oss, med tanke på vårt personlige kall til å etterleve konsekrasjonens gave, i samsvar med forpliktelsene knyttet til ekteskapets sakrament eller livet i ensomhet. Hvordan er mitt forhold til mine kjære, medsøstre og mennesker jeg møter? Lever jeg trofast og gledelig etter løftene jeg har gitt Gud? Er «fiat», uttalt for mange år siden, også «i dag» preget av friskhet og oppriktighet?
Kjære søstre og medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, når vi kneler for Det Nyfødte Barn, tilbyr vi oss selv i gave til Ham, våre gleder, seire og suksesser, men også våre lidelser, synder og svakheter, rett og slett alt. Vi bestemmer oss for å begynne på nytt der det viktigste i livet har gått tapt. Vi må elske vårt kall og bevisstgjøre oss selv på vår plass for ikke å kaste bort tid på konstant leting. Vi realiserer vårt kall der vi er. Der vi arbeider «i dag», møter vi Jesus og blir helliggjort. Avhengig av vårt kall, hjelper kjærlighet til kongregasjonen eller familien oss til lettere å erfare og utholde vanskelighetene, nederlagene og motløshetene som plager oss.
Vi går «i sjel» til Betlehem for å styrke vår tro og helbrede vårt hjerte. «Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten.» (Jes 9, 2-3a) I dag har freden steget ned til jorden. Vi uttrykker vår glede, kjærlighet og takknemlighet i inderlig bønn, i tilbedelse ved Guds krybbe, i bevisst opplevelse av Den Hellige Messe og ved å oppfylle våre plikter på en samvittighetsfull måte. Den samme Kristus som ble født i Betlehem vil også bli født i dag, i Eukaristien, og når vi mottar Ham i Den Hellige Kommunion, blir Han også født i våre hjerter. Som Adam Mickiewicz skrev: «Tror du på at Gud ble født i Betlehem-krybben? Men ve deg hvis Han ikke er født i deg.» La oss derfor forberede et sted for Ham i våre hjerter. La oss innby Ham. Kristus ønsker å bli født i hver enkelte av oss. Jesu nærvær i vårt liv vil resultere i kjærlighet til Ham og til våre neste og i troskap til våre løfter og vårt kall. Kjærlighet blir besvart med kjærlighet, og bare den som elsker kan holde ut. Selv om det blir stadig vanskeligere å se offervillig og uselvisk kjærlighet i dagens verden, må vi ikke glemme at vårt kall er å vitne om slik kjærlighet. Vårt forbilde er våre martyrsøstre som gjennom å etterleve sine løfter elsket uselvisk. De forsvarte seg ikke, men tok andre i forsvar. Det er verdt å elske, selv for en så høy pris. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, for at vi skal ha evig liv (jf. Joh 3,16). Virkelig glad er den som elsker, ofrer seg selv og lever for andre.
Kjære søstre og medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, jeg håper at denne julen vil bli fylt med dyp ærbødighet og glede. Måtte Det Nyfødte Barnet styrke vår tro, hjelpe oss å erfare Hans kjærlige nærhet og gi oss Hans fred, visdom og styrke til å overvinne livets vanskeligheter. Måtte Han fylle oss med gode tanker og tillit for hver dag i det nye året som kommer.
Jeg slutter meg åndelig og ber ved Betlehems krybbe. Dermed sender jeg til dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, julehilsen fra søstrene i generalledelsen og alle beboerne i vårt hjem,
deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne