Generalmoder M. Rafaela Fischbach oppsumerte XXVI generalkapittel

Når vi nå ser tilbake på dagene under XXVI generalkapittel, ønsker vi først og fremst å uttrykke vår takknemlighet til Gud, som har ledet og veiledet oss. Vi takker for Den hellige ånds nærvær og virke i alles hjerter, i alt og til alle tider.

Jeg takker også de kjære kapittelsøstrene for bønn for kapitlets intensjoner, for deres engasjement i arbeidet i gruppene og i plenum, for deres åpenhet og villighet til å følge Den hellige ånds tilskyndelser.

Under kapitlet prøvde vi å se på situasjonen hos oss. De nåværende behovene og forventningene, som Kirken og folket har til oss, som vigslede personer. Til tross for våre menneskelige svakheter, som ingen er fri for, ønsker vi å stole fullt og helt på Gud, etter eksempel av salige Maria Louise, som skrev til sine søstre: “La oss ikke miste motet, og la oss gjøre det vi kan, og Gud vil gjøre resten!” (Breslau, 15. september 1860).

I tillit til Herren, som valgte oss og sender oss ut, for å søke hans rike, og med villighet gjøre hans vilje, fortsetter vi vår reise sammen, som søstre av St. Elisabeth. Vi er sammen i verden som, selv om den er så såret av synd, er så elsket av Gud. I den apostoliske formaningen Vita Consacrata skriver den hellige Johannes Paul II: «…et gudeviet liv blir/er et av de synlige spor, som treenighetslæren etterlater seg i historien for å vekke i mennesker en beundring for Guds skjønnhet og en lengsel etter ham (VK 20). Så idet vi betror Gud alle våre kommuniteters intensjoner, ber vi ham om visdom til å lese tidens tegn og til å oppfylle vår misjon med den nådegave, som er gitt oss av Gud, slik at “som mennesker tilskyndet av et brennende ønske om å være nær Kristus og fascinert av ham” (Brev fra den polske bispekonferansen 02.02.2012), vekker vi i andre lengsel etter Gud, og et ønske om å søke ham.

Til tross for våre forskjeller i tenkning, væremåte og fromhet, er vi søstre. Vi er her fordi Herren har kalt oss. Jeg håper at vi alle, som søstre, vil dag for dag lære å overvinne våre egne feil, slik andre overvinner sine feil. Følelsen av at det er mer som skiller oss, enn forener oss, kan vi bare møte med å være åpne for hverandre.  Vi kan bli flere og flere søstre i evangeliets ånd, søstre for hverandre og for våre brødre og søstre. som Herren Jesus sender oss til.

Må Maria, Guds nådes Mor, St. Josef, vår skytshelgen St. Elisabeth, den salige Mor Maria, den salige Pascalis og hennes ledsagere, og beskytterne av vår kongregasjon støtte oss i dette.

S. M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne