Roma, på årsdagen for kongregasjonens grunnleggelse i 2024

Kjære søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth.

I år markerer vi 182-årsjubileet for grunnleggelsen av vår kongregasjon. Hvert jubileum er viktig. Det vekker takknemlighet og inspirerer til refleksjon. Med stor takknemlighet ser vi tilbake på alle de årene som har gått, og tenker på de mange generasjonene av våre søstre, særlig dem som grunnla kongregasjonen: Klara, den salige Maria Louise, Franziska og Mathilde. Tradisjonen tro, hvert år den 27. september “stopper tiden opp et øyeblikk”, slik at vi gjennom bønn og felles feiring kan takke Gud for gaven for vår kongregasjons grunnleggelse, for alle mottatte nådegaver, og for hjelpen med å utføre den betrodde oppgaven. Vi ser tilbake med stor takknemlighet, samtidig som vi ser fremover med stort håp, og fortsetter å overlate vår kongregasjon og dens virksomhet til Guds Forsyn.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Vi vet veldig godt at kallet hver og en av oss har mottatt, er en gave fra Gud. Det er han som har utvalgt oss og satt oss til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer (jfr. Joh. 15,16). Gud har utvalgt oss til å fortsette arbeidet som ble betrodd våre grunnleggerinner, og til å bære frukt i samsvar med den karisma som er betrodd oss. Vi kan ikke stoppe opp på veien og si at vi har gjort alt. Verden trenger i dag mennesker som salige Maria Louise, Guds tjenerinne Moder Franziska, og mange generasjoner av våre søstre. Hver tid har sine behov, hver person venter på oppmerksomhet, spesielt de som befinner seg i vanskelige situasjoner på grunn av sykdom, fattigdom eller ensomhet. Og i dag møt er vi mange mennesker som venter på vår hjelp. Pave Frans gjentar Jesu ord: «De fattige har dere alltid hos dere» (Joh. 12,8), noe som indikerer at de aldri vil mangle. Av denne grunn advarer han oss mot tilvenning som blir likegyldighet som blir likegyldighet, men tvert imot bør tilstedeværelsen av de fattige inspirere oss til å dele livene våre betingelsesløst. Derfor bør vi være oppmerksomme på ikke å bli vant til, noe som fører til likegyldighet, men i stedet bør tilstedeværelsen av de fattige inspirere oss til å dele livet vårt betingelsesløst. De fattige er ikke “utenforstående” for fellesskapet, men de er våre brødre og søstre, hvis lidelse vi deler for å lindre deres vanskelige situasjon og marginalisering, slik at deres tapte verdighet blir gjenopprettet, og de kan delta i samfunnslivet (jf. Pavens budskap til 5. Verdensdagen for de fattige, 14. november 2021). Vår karisma og vår tjeneste er nødvendige i dagens verden. Dette er misjonen vi er kalt til.

Kristi budskap: «Gå og forkynn: ‘Himmelriket er nær!’ Helbred de syke, oppvekk de døde, rens de spedalske, driv ut onde ånder!» (jf. Matt 10,7-8) viser hvor mye engasjement som kreves fra vår side for å nå de som er i nød. For å forkynne Guds ord til andre og for å nå dem, må man møte dem, sette av tid, stoppe opp og være sammen med dem. Vi bør gå frem med grenseløs tillit til Guds hjelp. Det er viktig å ikke bare dele kloke råd, men å dele det som kommer fra Gud: hans Ord, hans kjærlighet, hans godhet, vilje til tjeneste, og den tid han har gitt meg. Kristus ønsker at vi på denne måten skal åpne oss for våre medmennesker, bygge relasjoner og bidra til å komme ut av kriser og vanskelige situasjoner. Kristus sender oss til andre mennesker for at de skal føle seg bedre i vårt nærvær, for at de skal oppleve oss som brødre. Derfor sier han når han sender oss: «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8).

Verden er ennå ikke mettet med godhet, kjærlighet. Mennesket trenger alltid andre mennesker, søker stadig etter kontakt for å føle seg som en bror med en annen, finne forståelse og støtte. Selv om det har gått 182 år siden grunnleggerne så behovet for å gå ut til folk og omslutte dem med omsorg, eksisterer dette behovet fortsatt. La oss følge Paulus’ undervisning: «Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!» (Kol 3,23-24). Pave Frans minner oss om at «når vi står foran de fattige, kan vi ikke snu oss bort, for da ville vi hindre oss selv fra å møte Herrens ansikt», La oss legge merke til uttrykket: «Fra noen fattig» (Tob. 4,7). Alle er våre medmennesker, uavhengig av hudfarge, sosial status og opprinnelse … Hvis jeg er fattig, kan jeg gjenkjenne hvem som virkelig er en bror som trenger meg. Vi er kalt til å møte hver fattig og alle former for fattigdom, og riste av oss likegyldighet og slagord som dekker over vår illusoriske velstand (Pavens budskap til 7. Verdensdagen for de fattige 19. november 2023).

Eksemplet fra våre grunnleggerinner og søstre som døde i hellighetens ry, er en styrke for oss på veien mot å realisere vårt kall. Fra hele mitt hjerte oppfordrer jeg dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, til å be om deres forbønn for å oppnå den nødvendige nåde for mirakler som kreves for saligkåringen av våre Guds tjenere: Moder Franziska Werner, Maria Maria Louise og salige M. Paschalis og hennes ni medsøstre.

Mens vi lever i takksigelsen, ønsker jeg dere, elskede søstre og medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, en gledelig feiring av den kommende årsdagen for grunnleggelsen av vår kongregasjon. La oss prøve å følge våre grunnleggerinners eksempel med mot, hengivenhet, glede og kjærlighet til menneskene som lever og arbeider sammen med oss, til forskjellige plikter, utallige gjerninger, og til og med til forskjellige deler av verden, hvis dette er Guds vilje.

Måtte Guds nåde styrke oss på vår apostoliske vei, og Den Hellige Ånds kraft støtte oss. Måtte vår beskytter, den hellige Elisabeth, salige Maria Louise, de salige martyrsøstre, og Gudstjenerinner be til Gud for oss om styrke, helse og velsignelse i vårt vakre og oppofrende apostoliske arbeid.

Ved denne anledningen ønsker jeg å takke for alle de sendte brevene og ønskene, samt for hver gest av vennlighet og bønnestøtte. Jeg gjengjelder min takknemlighet med bønn. Jeg sender mange søsterlige hilsener fra generalrådssøstrene og alle beboerne i generalatet.

I Jesu Hjerte kjærlighet
S.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne