Desember 2024 – ORDET som ble kjød.

Inkarnasjonen av Guds ord er kjernen i kristendommen.  Det kan sammenlignes med å bygge en bro mellom himmel og jord, evighet og tid, Skaper og skaperverket. «Denne frelseshandling etter Guds kjærlige plan markerer høydepunktet i menneskenes historie. Gud gikk inn i menneskeslektens historie, og som menneske tok han del i historien.  Han ble en av tusener av millioner mennesker, men var på samme tid den Ene» (Johannes Paul II, Encyklika Redemptor hominis, 1). I Det gamle testamente betydde ordet «kjød» hele mennesket, og det greske sarks som er brukt her, understreker at Jesus kommer som et virkelig, håndgripelig og historisk menneske. Jesus er altså sant menneske og sann Gud. Denne troens sannhet skiller kristendommen fra alle religioner. Logos er til stede i skapte vesener, «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til» (Apostlenes gjerninger 17,28).  Ordet, som virkelig ble kjød, ønsker at vårt klosterliv virkelig skal tilhøre Gud, slik at våre holdninger er et resultat av kjærlighet og forankring i Ham. Når blir Ordet kjød i våre fellesskap? Når vi smiler til våre medsøstre som trenger trøst og håp. Når vi vet når vi skal være stille og lytte til problemene som hoper seg opp. Når vi er de første til forsoning, og når vi gir opp våre meninger for å bygge relasjoner.

Hvordan tar jeg imot mennesker som er vanskelige for meg? I hvilken grad kan jeg utvikle gode relasjoner i mitt fellesskap og der jeg virker?

Bønn før meditasjon over Guds ord

Jomfru Maria, vær nær meg,
slik du var nær apostlene i den øvre sal.
Styrk og utdyp i min ånd tørsten etter Gud.
Du, Stillhetens Jomfru, vokt over min konsentrasjon,
ta fra meg unødvendige fantasier,
distraksjoner og uaktsomhet.
Lydige kvinne, hjelp meg å åpne mitt hjerte
før jeg åpner boken,
slik at det kan bli et innbydende hjem for Ordet.
Foreslå for meg, bønnens kvinne,
ord som vil røre ved Guds hjerte
og få ham til å fylle meg rikelig med kunnskap og forståelse.
Uuttømmelig Bok,
som har gitt verden Faderens evige Ord å lese,
veiled meg i lesningen av den hellige tekst,
slik at jeg i hvert ord kan finne det ene Ordet som Faderen uttrykker seg fullstendig i.
Du, som er Åndens tempel,
støtt meg i meditasjon slik at jeg kan være som deg.
O jomfru som bevarer alle ting,
grunner på dem i ditt hjerte.
Bønnens kvinne, gi meg del i gleden som du priste Herren med:
Måtte din lovprisning og din sang bli også min.
Speil som perfekt reflekterer bildet av din Sønn,
nedkall over meg nåden til et liv som vil være et trofast uttrykk for det
jeg leser, mediterer, ber om og kontemplerer.

(† Marcello Semeraro, biskop i Albano bispedømme)

„La oss be og bønnfalle om at vi må være vår himmelske brudgoms sanne brud, og at vi må få del i den evige gjestebud”

(Salige Maria Louise Merkert)

Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud.
Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.
Så vakker din kjærlighet er, min søster, min brud!

(Høys. 4, 9-10)