160-årsjubileum for Elisabethsøstrenes trofaste tjeneste i Sverige
Jubileets høydepunkt var en høytidelig takkegudstjeneste i Den Hellige Treenighets menighetskirke. Under Den hellige messen lovpriste vi Gud med dyp takknemlighet for 160 år med trofast tjeneste utført av Elisabethsøstrene til beste for Kirken og menneskene. Eukaristien ble ledet av kardinal Anders Arborelius, biskop av Stockholms bispedømme, sammen med sytten prester og en permanent diakon.
Liturgien samlet en stor gruppe troende, mange ministranter og også medlemmer av Apostolatsfelleskapet St. Elisabeth som møtte opp i stort antall. Et særlig tegn på Kirkens enhet var den tallrike tilstedeværelsen av ordenssøstre fra ulike kongregasjoner, som med sin bønn og tilstedeværelse beriket feiringen. Blant dem var birgittasøstre, serafittsøstre, dominikanerinner, Jesu Små Søstre, ursuliner fra Eritrea samt representanter for andre ordensfellesskap som virker i Sverige.
Liturgiens verdige og vakre gjennomføring ble ivaretatt av seremonimesteren Paweł Głazowski fra den hellige Frans av Assisis menighet i Märsta hvor våre søstre virker.
Den høytidelige musikalske rammen ble forberedt av menighetens organist Cecylia Veenker Tang sammen med et barnekor, hvis sang ga feiringen en særlig opphøyd karakter. Etter kommunionen forente hele forsamlingen seg i takkesang med hymnen Te Deum Laudamus, og ga Gud ære for alle mottatte nådegaver.
Den liturgiske lesningen ble lest av Józefina Lind fra Apostolatsfelleskapet St. Elisabeth, salmen ble sunget av sr. M. Stella, og forbønnene ble ledet av sr. M. Justyna. I offertoriet bar regionalpriorinne sr. M. Natanaela Hess fra Oslo frem hostiene, vann og vin ble båret av Hans Åke Bergström fra Apostolatsfelleskapet St. Elisabeth konstitusjonene til kongregasjonen ble båret av sr. M. Katarina Hodyr fra Oslo, tidligere provinsialpriorinne, mens generalpriorinne sr. M. Rafaela Fischbach gav kirken en vakker alterduk som tegn på omsorg for verdig feiring av det aller helligste offer.
Til jubileet kom Elisabethsøstre fra ulike fellesskap: tre søstre fra generalhuset i Roma – generalpriorinne sr. M. Rafaela Fischbach, generalrådssøster sr. M. Katarzyna Mróz og generaløkonom sr. M. Anna Hałabis – samt fem søstre fra Norge. Denne felles feiringen ble ikke bare en anledning til å minnes kongregasjonens rike historie, men fremfor alt en tid for takknemlighet for det som er blitt gjort gjennom Guds forsyn, og for bønn om rikelig velsignelse for de kommende år.
Kardinalen innledet sin preken med et personlig minne fra ungdommen. Han fortalte at han som ung gutt med beundring fulgte Elisabethsøstrenes barmhjertighetsgjerninger i Malmö. Deres daglige tjeneste, preget av omsorg for syke og trengende, ble for ham en inspirasjon på troens vei. Han nevnte også at det var i St. Elisabeth-kapellet i Lilla Nygatan, hvor søstrene drev helse- og omsorgsarbeid, at han tok imot den katolske tro og konverterte.
I sin homilie fremhevet kardinal Anders Arborelius nødvendigheten av å følge Jesus Kristus med urokkelig tillit, uavhengig av livets utfordringer og vanskeligheter. Med dyp takknemlighet takket han Elisabethsøstrene for deres 160 år med trofast tjeneste for Kirken, hvor de har vist Kristi barmhjertige ansikt gjennom omsorg for syke, eldre, fattige og alle som er i nød. Han oppfordret også alle troende til å videreføre denne vakre arven gjennom et liv fylt av nestekjærlighet og ved å se Jesu nærvær i hvert menneske som trenger hjelp. Han fremholdt Den hellige jomfru Maria som et fullkomment forbilde på tro og overgivelse til Gud, og oppmuntret til å la Kristus forvandle våre hjerter, familier og hele samfunnet.
Avslutningsvis i homilien minnet han om at hvert menneske har en uerstattelig plass i Kirken og er kalt til å vitne om Guds kjærlighet. Han understreket at selv om vi ikke kjenner fremtiden og ikke alltid forstår hendelsene i våre liv, kan vi med full tillit følge Jesus Kristus, som alltid forblir hos oss.
Kardinalen viste også til sitt besøk i Wrocław for noen år siden, i forbindelse med saligkåringen av Elisabethsøstrenes martyrer. Han fremhevet deres heroiske trosvitnesbyrd og det offeret de ga ved å gi sitt liv av kjærlighet til Kristus, og pekte på dem som en inspirasjon for dagens ordensliv og for alle troende.
Før den avsluttende velsignelsen rettet gereralpriorinne sr. M. Rafaela Fischbach varme takkeord til alle de fremmøtte. Hun takket søstrene for 160 år med trofast, oppofrende og kjærlighetsfull tjeneste for Kirken og for hvert menneske i nød på svensk jord. Hun mintes også de første generasjonene av Elisabethsøstre som tok på seg tjenesten langt fra sitt hjemland, med lengsel etter fedrelandet i hjertet, men som samtidig svarte på Guds kall med stort mot. Hun uttrykte videre sin takknemlighet til kardinalen, alle prestene, til alle som hadde bidratt til å forberede feiringen, samt de mange fremmøtte troende for deres nærvær og felles takkebønn.
Etter avslutningen av messen hadde sognepresten p. Krystian Zacheja SDB, sr. M. Justyna, sr. M. Ludwika, vennene og velgjørerne av søstrene samt barna forberedt en kort, men svært uttrykksfull dramatisering som skildret begynnelsen på Elisabethsøstrenes nærvær i Sverige. Fremføringen førte oss tilbake til året 1866 og gjorde oss kjent med hendelsene som utspilte seg i datidens Stockholm. På en symbolsk måte ble øyeblikket fremstilt da sognepresten i den lokale menigheten henvendte seg i et brev til moder Maria Merket med en inderlig bønn om å sende Elisabethsøstre til Sverige for å tjene blant de nødlidende. Denne korte fremstillingen ga en vakker påminnelse om historien og omstendighetene rundt begynnelsen på Elisabethsøstrenes misjon i Sverige.
Jubileumsfeiringen fortsatte også etter eukaristien. I en atmosfære av glede, fellesskap og takknemlighet samlet alle de fremmøtte seg i menighetssalen rundt et rikt dekket bord. Det var en tid for hjertelige samtaler, minner og gjensidige ønsker, og fremfor alt en gledelig lovprisning av Gud for 160 år med Elisabethsøstrenes nærvær og trofaste tjeneste i Sverige. Dette jubileet ble et vakkert vitnesbyrd om levende tro og om fruktene av kjærligheten som gjennom generasjoner har vært en del av Elisabethsøstrenes karisma.
Av hele vårt hjerte takker vi Elisabethsøstrene, vårt søsterfellesskap i tåket med søster M. Dominika i spissen, for en virkelig varm og gjestfri mottakelse. Vi takker for velviljen, de åpne hjertene og de mange gledesstundene vi fikk dele sammen. Måtte Gud rikelig velsigne søstrene i deres daglige tjeneste, gi dem de nådegaver de trenger, og lede dem videre i mange år med trofastS tjeneste for Gud og våre medmennesker.