November fører oss inn i dypet av livets mysterium – et liv som ikke ender med døden, men åpner seg mot evigheten. I denne tiden inviterer Kirken oss på en særlig måte til åndelig erindring, forbønn og takknemlighet overfor Gud, som i sin Sønns hellige hjerte har åpenbart en kjærlighet sterkere enn døden. I vår kongregasjons spiritualitet har forbønnen for avdøde søstre, prester og velgjørere en spesiell plass. Minnet om dem som gjennom troskap og stille tjeneste var med på å forme nådens historie, er et uttrykk for kjærlighet og troen på de helliges samfunn. «Vi forblir fortsatt i fellesskap med våre avdøde søstre. Vi ber ofte for dem og stoler på deres forbønn» (K 71). Denne bønnen har både en fellesskapsmessig og en personlig dimensjon. Den omfatter Eukaristiens offer for våre avdøde, samt bønn og avlat som ofres i deres intensjon.

«Ved å etterligne den Korsfestede, svarer vi på Guds barmhjertighet åpenbart i Kristus, som kommer til uttrykk i uselvisk og tjenende kjærlighet til ethvert menneske» (K 60). Dette er også vår deltakelse i Kristi soning for verdens frelse. Bønnen for de avdøde springer derfor ut av den samme kjærligheten som drev Jesus til å gi sitt liv for alle, og som fortsatt former vår kongregasjons spiritualitet. Derfor: «Vår bønn for de avdøde kan ikke bare hjelpe dem, men gjør også deres forbønn for oss virksom» (KKK 958). I novemberbønnens åndelige sammenheng kan vi ikke overse de særlige vitnene om den barmhjertige kjærligheten – våre hellige og salige. Den hellige Elisabeth av Ungarn, vår skytshelgen, er for oss en inspirasjon til en tjeneste preget av ydmykhet, en kjærlighetens tjeneste som overskrider dødens grenser og varer evig. På samme måte med den salige Maria Merkert – vår medgrunnlegger – som levde i vissheten om at enhver tjeneste, selv den minste, er et daglig «ja» til Guds vilje. Vi tror på deres forbønn og ber særlig om nåden til et takknemlig hjerte, slik at vi, mens vi vandrer på jorden, har blikket festet mot himmelen.

• Delta i en sonende tilbedelse, ofret for sjelene i skjærsilden.
• Skriv ned navnene på de avdøde som har preget din trosvei, og husk ofte på dem ved navn i bønn.

Bønn om tillit til Jesu hellige hjerte

Herre Jesus Kristus,
du den levende Guds Sønn,
du som åpnet ditt hjerte på korset
slik at nåde, kjærlighet og tilgivelse kunne strømme ut derfra –
ta imot oss, dine tjenere, i ydmykhet og takknemlighet.

La ditt stille og ydmyke hjerte bli sjelenes bolig i oss.
La ditt hjerte, brennende av kjærlighet, tenne oss til tjeneste for de minste.
La ditt hjerte, såret for verdens synder, forvandle oss
og gjøre oss til apostler for soning.

Vi betror deg, Herre, hver søster i vårt fellesskap –
gi oss våkne, lydige og barmhjertige hjerter.
La Maria, ditt hjertes mor, føre oss
på troens veier, helt til korset og oppstandelsens lys.

Jesu hellige hjerte,
i deg fornyer vi vårt kall,
til deg overgir vi hver tanke, hvert ord og hver gjerning.
I deg lever vi, tjener vi og dør vi.

Amen.

Utarbeidet av:
Sr. M. Katarzyna Mróz