Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

I dag høres ropet: „Vieni Santo Spirito” i Kirken. Når vi tar del i bønnen, ber vi Gud, vår Far sende oss Ånden, den lovede Trøsteren. Vi åpner våre hjerter, for å kjenne Hellig Åndens kraft på nytt, Han som taler til hver enkelt av oss. Vi ønsker å motta Ham, slik folkemengden, samlet i Jerusalem, hørte Ham tale til dem på deres egne språk. Vi, og alt som måtte lage støy rundt oss, stilner, og vi kan lytte til Den Hellige Ånd, og vi kan kjenne Hans nærvær. Vi forvandles og styrkes. Ånden veileder oss.

I pinsen føres vår oppmerksomhet også til matsalen, hvor disiplene og Maria var samlet i bønn. Der opplevde de at Den Hellige Ånd kom over dem. „Da pinsedagen kom” (Apg 2,1) „ble de alle fylt av Den hellige ånd” (Apg 2,4). Fylt av den Hellige Ånd ble de i stand til å vitne om Jesus og forkynne det glade budskap inntil verdens ende.

La oss i dag be Den Hellige Ånd komme ned over oss, og fylle oss med Sine gaver. Vi trenger å utvikle vårt åndelige liv. Vi trenger å utdype vår tro, vitne trofast om Kristus og leve i samsvar med kallets gave. Vi kan da, glade og frimodige, forkynne Evangeliet, og daglig utføre våre plikter. Den Hellige Ånd har lagt alt til rette for oss, og Han vil hjelpe oss. Han oppfordrer hver av oss til, i full frihet, å samarbeide med Ham, og ta imot Hans inspirasjon. Det er opp til hver enkelt av, på hvilken måte vi svarer Ham.

Kjære søstre, vårt kall er et Gudviet liv. Gud har sett på oss med kjærlighet. Den Hellige Ånd har vært med oss fra begynnelsen av reisen. Det var Gud, som valgte oss og viet oss til Seg. Han tok oss til Seg, som Sitt eie. Vi må derfor ikke glemme Hans spesielle utvelgelse og vårt kalls ekstraordinære verdighet. „Kallet til Gudviet liv er Den Hellige Ånds handling. Det er Ånden, som gjennom århundrer, har ført nye mennesker til å oppdage den fantastiske skjønnhet, på denne vanskelige vei” (VC 19). I livet, etter de evangeliske råd, har vi funnet vårt kall, oppdaget lykken og veien til evig frelse. Vi lever med Den Hellige Ånds nærvær. Han leder oss til fullkommenhet. Det er Han, som danner vår sjel, gjør oss lik Den kyske, fattige og lydige Kristus, og oppfordrer oss til å påta oss Hans misjon. Vi blir gradvis, med Åndens veiledning, formet etter Kristus, på veien til kontinuerlig rensing (jfr. VC 19).

La oss åpne oss for Den Hellige Ånd slik, at vi kan oppnå Åndens nærvær og hjelp i våre daglige oppgaver. Daglig skal vi oppfylle Guds vilje og leve etter kallet. Derfor skulle vi alltid ønske å styrke og utdype vårt forhold til Jesus. „Man kan ikke stoppe opp ved det, som er vunnet i fortiden: hver dag er det nødvendig å være trofast i bønn, spesielt til tidebønnene, og til sine personlig utvalgte bønner. Fremfor alt er det nødvendig å være oppriktig i sine personlige møter med Jesus. Vi trenger tillitsfulle samtaler med Faderen og dyp erfaring av Den Hellige Ånd” (Pastores dabo vobis, 72). Dessverre ser vi noen ganger, i hverdagen, at vår iver og entusiasme etter å følge Jesus avtar, og vi glemmer, at vi en gang sa, med kjærlighet, til Kirken: „Jeg, søster Maria… er fast besluttet på å vie meg til Gud for hele livet og å etterfølge Kristus i ordensstanden…”. Våre svake, menneskelige krefter er ikke nok, så la oss tillitsfullt be Faderen, sende Sin Ånd, så Han fornyer og fyller oss med Sine gavers fylde. Det vil gi oss å leve trofast i ordens- eller ektestand. Hvis vi tar imot Den Hellige Ånd, lever vi slik Ånden vil og er opptatt av det som hører Ånden til (jfr. Rom 8,5).

Historien viser, at våre grunnleggere, Guds tjenerinner og søstre i tidligere generasjoner, levde hellige liv, men hadde også sine utfordringer. De sto overfor mange vanskeligheter og hindringer, men de forble trofaste. Det samme gjelder i dag. Vi lever i vanskelige tider og derfor må vi bestandig lytte til den Hellige Ånd og la oss lede av Ham: „lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.” (Gal 5,25). Han ønsker vårt beste og svikter oss aldri. Selv i øyeblikk, når det kan virke for oss, som om vi er helt alene, har Han ikke forlatt oss. Han handler på usynlige måter. Gud er alltid med oss, i god og onde tider, og Han virker ved Sin Ånd.

Vår troskap, består i å holde ut i kallet, enten det er i orden eller ekteskap. Hver av oss har i dag erfart, hvor viktig det er for unge mennesker å stole på, at med Guds hjelp, kan man vandre trygt på den valgte veien. Vi må være troskapens og kjærlighetens eksempler for de unge. Pave Frans inviterer oss til å „leve nåtiden med lidenskap” (21. november 2014), slik at våre liv er lykkelige og autentiske. Det er viktig for oss å huske, før vi handler, at våre valg tas først i hjertet, og vi trenger Den Hellige Ånds lys for å ta kloke og modige avgjørelser. Den Hellige Ånd støtter oss ikke til sentrering om våre ønsker, drømmer og planer, men til trofast å fortsette i kallet og med kjærlighet, glede og offervilje utføre oppgavene som er betrodd oss.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, la oss høre hl. Johannes Paul II ord: „La Din Ånd få komme og prege landet”. La Den stige ned og fornye våre hjerter og sinn. Vi trenger nåden og Den Hellige Ånds friske susing. Jeg ønsker for oss alle, at vi ydmykt og lydig åpner oss for Den Hellige Ånds forskjellige og rike gaver og karisma. Måtte Han fylle oss helt, forvandle våre hjerter og styrke vår kjærlighet til Gud. Måtte Ånden bli sannhets lys og autentisk fred, mot og kraft, så vi overbevisende forkynner Kristus, som vi tror på, og er troverdige vitner om Guds lære for våre omgivelser. Jeg ønsker dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, nådens overflod og Trøsterens Ånd. Jeg husker dere i min bønn. Ønskene er også fra alle søstrene i generalhuset,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbińska
generalpriorinne