Jesus, sendt av Faderen, ble menneske, for å frelse oss fra synd og evig død. For at dette skulle skje, har vår Herre gått gjennom lidelse og død. I brevet til filipperne leser vi: Jesus „var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset” (Fil 2,6-8).

Frukten av vår Herres fødsel, liv, død og oppstandelse er blitt det fulle liv for oss. Våre martyrsøstres liv, som de ofret, i ordets fulle betydning, er den brutte juleoblat. Det vil bære frukt for Kirken og for vår kongregasjon. Å bryte oblater på julaften er tegnet, som uttrykker offerviljen til å tjene Gud og andre.

„Hver gang du smiler og rekker hånden til din bror, da er det Herrens Fødsel. Hver gang du tier, for å høre på andre. Hver gang du gir avkall på handlinger, som støter bort noen, skiller oss, lik bøyler av jern, er det Herrens fødsel. Hver gang du gir håpets lille bit til de knuste, hver gang du ydmykt kjenner, hvor små dine muligheter er, og du kjenner på din egen svakhet, hver gang du tillater, at Gud får elske andre gjennom deg – da er det Jul” (hl. mor Teresa av Calcutta).

Idet vi tilber den nyfødte Jesus, la oss spørre oss selv: 
hvordan er min villighet til, med glede, å ofre livet som en gave?

Se presentasjon for desember 2021