I encyklikaen Lumen Fidei leser vi: „Den kristne tro er sentrert om Kristus, troende bekjenner, at Jesus er Herre og at Gud oppreiste Ham fra de døde (jf. Rom 10,9). Alle temaene i Det gamle testamentet møtes i Kristus. Han blir det definitive “ja” til alle løftene, grunnlaget for vårt definitive “Amen” til Gud (jf. 2 Kor 1,20).  I Guds kjærlighet, åpenbart i Jesus, omfatter troen det fundament som virkeligheten og dens endelige skjebne hviler på” (jfr. LG 15).

Guds kjærlighet til oss kulminerer i Jesu Kristi lidelse og død på korset. Jesus sa: „Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine (Joh 15,13). Kristus, som kom inn i denne verdens historie, beviste dette ved sitt offer.  “Troen på Guds Sønn . . . lar oss oppdage hvor høyt Gud elsker denne verden og fortsetter å innrette verden mot seg selv: Dette får den kristne til å engasjere seg stadig mer, og til å leve sin reise på jorden mer intenst” (LF 18).

Denne “sterkere erfaringen” kan bare bli realisert, hvis vi fremfor alt forstår, at vi må bli ledet av den hellige Paulus’ ord: „jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg“ (Gal 2,20). Kristus er kraften vi lever av, og kraften som gjør vår tjeneste, i evangeliets ånd, mulig. Uten et levende og stadig dypere forhold til Kristus, ville vårt liv være bygget på sand.

„Troen på Kristus forløser oss, fordi det er i Ham livet åpner seg radikalt for kjærligheten, som går foran oss og forvandler oss innenfra, med sitt arbeid i oss og med oss (LF 20).

Spørsmål til refleksjon:

• Lever og arbeider jeg bevisst om at Gud virker gjennom meg i sitt kjærlige nærvær?
• Lar jeg meg selv bli fornyet og formet av Guds kjærlighet?
• Hva bygger jeg livet mitt på?

For å utdype formasjonens tema:

• Encyklika „Redemptor Hominis”, Johannes Paul II

„Jesus Kristus er hovedveien for Kirken. Han selv er vår vei «til Faderens hus» og veien til hvert menneske.  (RH 13).