I dette avsnittet beskriver Johannes det personlige forholdet mellom Gud og mennesker. Han inviterer oss til å åpne oss for Logos’ frelsende nærvær i vårt daglige liv. Friheten som Gud etterlater oss, manifesteres i det faktum at ikke alle inngår en personlig relasjon med Ham. De som har mottatt Ordet, har fått kraft til å bli Guds barn gjennom Den hellige ånd. Det er Kristus som utlyser dette sønneskapet, som ved tro og nåde gjør oss til Guds barn. Logos inviterer oss til å motta Guds ord, gjennom hvilket vi er født av Gud og blir frie Guds barn. Vi finner den guddommelige barndoms gave i våre første søstres spesielle tillit til Det Guddommelige Forsyn. Deres barnlige tillit blir for oss i dag et tegn på Guds barns åndelige frihet, fullstendig hengiven og avhengig av Gud i alle ting. «Med dyp tro og levende tillit i alle slags bekymringer, lidelser og gleder, så vi Guds kjærlige hånd som veileder og leder alt» (Salige Maria Louise Merkert).

Hvordan ser den månedlige samtalepraksisen ut? Hva kjennetegner min holdning til mine overordnede og deres myndighetstjeneste? «Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: ‘Abba, Far!’» (Rom. 8, 14-15).