Kjære Søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth 

I novemberdagene ærer vi vår skytshelgen, den hellige Elisabeth, og den salige Maria Louise, medgrunnleggeren av vår kongregasjon. Vi minnes og reflekterer over deres daglige liv, deres dyder og alt de gjorde til det beste for sine medmennesker. I dypere refleksjon beundrer vi ikke bare det de oppnådde, men først og fremst vurderer vi hva vi kan lære av slike modige kvinner, hva vi kan ta til oss og overføre til våre egne liv, slik at de blir enda mer meningsfulle, dypere og helligere.

Den salige Maria Louise, lik den hellige Elisabeth som ble hennes forbilde, var sensitiv, omsorgsfull og opptatt av andre mennesker, og tjente sine medmennesker med hengivenhet. Begge disse kvinnene ofret sine liv for mennesker i nød, for alle som kom til dem, ba om hjelp, eller som de tilfeldigvis møtte på sin vei. De sparte verken tid eller krefter for å nå ut til alle, uavhengig av religion, trosretning, sosial status eller nasjonalitet (jfr. De første Statuttene), økonomisk situasjon eller kjønn. For dem var mennesket, ethvert menneske, alltid i første rekke. De ønsket, som den salige Maria Louise skrev: «så langt det var mulig, gjennom omsorgsfull pleie, å redde en syk far eller mor for barna, og for sorgfulle foreldre, deres kjæreste og elskede barn» (4. november 1850 – brev til byrådet i Nysa). Den hellige Elisabeth og den salige Maria Louise var i stand til å vise kjærlighet og hengivenhet ikke bare til den syke personen, men også til hele familien til den de tok seg av, som ofte befant seg i vanskelige, inkludert økonomiske, situasjoner. Med empati satte de seg inn i situasjonen til de trengende og delte deres tunge byrder, smerte og langvarige lidelse for en kjær person. Deres liv var viet til andre, og derfor forlot både den hellige Elisabeth og den salige Maria Louise sine hjem, sine komfortable, varme slott eller hus, for å nå ut til dem som var i ekstrem fattigdom, sykdom, forlatthet og ensomhet. De gikk ut for å gi dem støtte, omsorg, hjelp og håp.

Når vi leser Guds Ord, lytter vi på nytt til Jesu ord, som med samme kraft som til apostlene, sier til oss: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det» (Matt 10, 8-9). Dette er en oppfordring rettet mot oss som lever i det 21. århundre, en invitasjon til å gå i Kristi navn til dem som trenger hjelp. Vår karisma er høyst aktuell i dagens verden, for vi møter stadig mennesker som trenger støtte og å bli sett.

Vi har syke, ensomme og forlatte mennesker rundt oss. Vi møter dem som er triste, knust av ulike livssituasjoner, og de som lider på grunn av familietragedier. Kanskje er vi selv i en slik situasjon og trenger menneskelig forståelse, omsorg og omtanke? Kanskje har vi allerede mottatt godhet fra andre, og nå er det vi som trøster våre medmennesker. Eller kanskje vi fortsatt er skyldnere, fordi vi har fått hjelp, men ikke ønsker å møte andre med åpne hjerter. Jesus sier til oss: Du har fått, så del denne godheten med andre. Guds Ord oppmuntrer oss til å være vitner om Kristi kjærlighet og se de som er i nød.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Troen og kjærligheten til Gud og vår neste hjelper oss med å overvinne oss selv. De styrker oss til stadig å dele vår tid, våre krefter og vår godhet. De hjelper oss til å glemme oss selv. I dag overøses vi av medier med reklamer og “oppskrifter” på et komfortabelt liv uten anstrengelse og lidelse. Men livet viser oss stadig at vi må overvinne oss selv, og at vi noen ganger må gi avkall på vår egen nytelse for å være der for andre. Å leve i ånden til den hellige Elisabeth og den salige Maria Louise betyr å kontinuerlig gå ut av oss selv, åpne oss for våre medmennesker, ta vare på dem og vie vårt liv til dem. La eksempelet til den hellige Elisabeth, som «gav avkall på sin egen vilje og all verdens forfengelighet» (Benedikt XVI, 20. oktober 2010), inspirere oss til å vitne om barmhjertighetens kjærlighet i dagens verden.

I anledning av den forestående høytiden for den hellige Elisabeth og festen for den salige Maria Louise, ønsker jeg dere, kjære søstre og kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, at vi, styrket av eksempelet fra disse to store kvinnene, med kjærlighet oppfyller våre kallsplikter og tar vare på de åndelige godene for oss selv og for d e menneskene som ble betrodd oss. Må daglig bønn være vår styrke og støtte til ivrig tjeneste for vårt fellesskaps-, Kirkens- og våre medmenneskers beste. Må Den Allmektige Gud støtte oss med sin nåde, gi oss fred og glede, bevare oss i det gode, lede oss og velsigne oss. «Må Herren la sitt ansikt lyse over oss, og gi oss sin nåde» (jf. 4 Mos 6,25), slik at vi kan oppfylle hans hellige vilje i våre liv, overalt der han sender oss.

I forbindelse med den felles feiringen sender jeg, også på vegne av søstrene i generalrådet og hele vårt fellesskap, hjertelige hilsener til dere, kjære søstre og kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Jeg forsikrer dere om min forbønn. Samtidig vil jeg av hele mitt hjerte takke for all omtanke, vennlighet og de gode hilsningene som ble sendt til meg i anledning av min navnedag. Må Gud belønne alt med sin velsignelse.

I Jesu Hjerte kjærlighet
S.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne