Kjære søstre og

medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth

Etter tid med refleksjon, betraktning og glede i påvente av Frelserens komme, føler vi festlig atmosfære. Igjen har julen kommet. Våre hus er allerede pyntet med forskjellige farger av juledekorasjoner. Lys blinker, juletrær er vakkert pyntet, og du kan høre julesanger. Stemningen som følger oss minner oss om at Kristi Fødsel er den mest familiære, fredfulle og varme høytiden, fordi sammen gleder vi oss over Jesu fødsel.

Hl. Lukas beskrev Kristi fødsel i Evangeliet og nevnte at mens Maria og Josef var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem (jfr. Luk 2, 6-7). Evangelisten presenterer barnet som ble født som den førstefødte og samtidig Marias eneste Sønn. Dette betyr at som den førstefødte, er Jesus viet til Gud og tilhører Gud. Maria, som alle mødre, bryr seg om at Sønnen skal bli varm og Hun svøper Ham i bleier og legger Ham i en krybbe på mykt høy. Josef var øyenvitne til Jesu fødsel. Den kvelden var det bare han som var nær Maria. For hans øyne ble ordet Kjød. Frelseren, som var forventet av generasjoner ble født. I hjembyen Betlehem erfarte hl. Josef stor glede og lykke, men også sorg over mangelen på plass, avvisning og fare som ventet hans Sønn.

Senere den kvelden, da vismennene dro, hørte Josef engelens befaling om å stå opp, ta med barnet og barnets mor og flykte til Egypt (jfr. Matt 2,13). Den hellige familie trodde, at stedet de hadde stoppet i, blir et ly for dem i hvert fall for en kort stund. De håpet at i det rolige og frittliggende skuret, ville Maria være i stand til å få styrke til å vende hjem med Barnet. I mellomtiden ble deres fred og lykke forstyrret da Josef hørte engelens ord: „flykt til Egypt”. Josef følte frykt, og som mennesket ”i hvis omsorg Gud betrodde sin dyrebare skatt, vekket han umiddelbart Maria, som hadde sunket i en dyp søvn. Han tok Jesus, svøpte Ham, og i den mørke, kalde natt raskt dro han av gårde (jfr. Redemptoris Custos). Han „gjennom en særskilt gave fra himmelen, har vist Jesus all den naturlige kjærlighet og all den medfølende omsorg en fars hjerte kan gi bevis på” (RC s.17). En lang reise, et fremmed sted og språk og en annen kultur ventet på dem. Tross alt kjente de ingen i Egypt, men de gikk på veien, fordi Josef visste at han måtte beskytte Jesus og gi Ham et trygt sted. Med alt ansvar oppfylte han kallet som ble betrodd ham. Josefs dype tro resulterte i aksept og oppfyllelse av Guds vilje. I ham, som i Maria, var det beredskap og åpenhet for Guds ord. Han ga opp sine egne planer, intensjoner og prosjekter slik at han i sitt liv kunne innse hva Gud hadde åpenbart for ham. „Hans handling er det klareste beviset for ”lydighet i tro” (RC s.10).

Gud har plassert Sin Sønn i vårt hjerte, og hver enkelt av oss, som hl. Josef, er ansvarlig for denne store Skatten. Vi må beskytte og ta vare på Jesu nærvær i vårt liv. Hl. Paulus minner oss: „Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1 Kor 3,16). Hvor mange ganger vi tar imot Den hellige kommunion og innbyr Ham inn i vårt hjerte, like mange ganger er det jul. Han kommer og lever i vårt hjerte. Gud gir oss Sin Sønn, slik Han gav Ham til hl. Josef, for at vi skal beskytte Ham. I dag er det også mange „Herodes”, som lurer for å ødelegge i vårt ordens- eller kristne liv de religiøse tanker eller verdier som tilbys av Jesus bl.a. kjærlighet, frihet, verdighet og respekt. De ønsker å latterliggjøre, ydmyke eller ødelegge det som er hellig. De gjør narr av vår oppførsel og livsstil. Det fins også de som ikke tror og vil ødelegge andres tro. Dessverre er det ikke lett å være kristen i dag. Kanskje er vi også redde for at noen vil skade Gud som bor i oss.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth. Hver enkelt av oss trenger den slags tillit som Josef hadde, og troen på at Gud våker over alt, at Han veileder oss og vet hva som er best for oss. Josef visste hva han skulle gjøre for å forsvare Sønnen som Gud hadde gitt ham. Hans eksempel er og forblir fortsatt et forbilde for oss. For å holde ut i ordens- eller ekteskapskallet, må vi holde Jesus ved vårt hjerte. I livet gjør vi fortsatt valg, i likhet med hl. Augustins ord „etter ett valg, må jeg velge hver dag”. Derfor, fra vår side, trenger vi engasjement, innsats og noen ganger mot til å snakke og gjøre ting for å forsvare godhet, sannhet og kristne verdier. La oss ikke miste håpet i å huske at vi ikke er alene i livets vanskelige øyeblikk eller erfaringer, men la oss påkalle hl. Josefs forbønn og omsorg. Med omsorg og engasjement beskyttet han lille Jesu liv.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth, i anledning jul, ønsker vi for hverandre hvile, slik at vi kan ta en pause ved Betlehems krybbe i fred og ro og glede oss over sannheten om at Gud kom for å bli Emmanuel – Gud med oss. Måtte Hans kjærlighet omfavne oss, forvandle vårt hjerte og styrke vår handling, slik at vi kan være uselviske og rede til hvert offer. Måtte Jesu beskytter hl. Josef lære oss ydmykhet og lydighet mot Gud, slik at vi, som han, kan gjøre alt som Gud forventer av oss og at vi kan være trofaste mot vårt kall. Måtte Guds Barn velsigne oss i å utføre våre daglige plikter.

Jeg ønsker dere en vakker og gledelig jul og lover min forbønn ved Betlehems krybbe i alle deres intensjoner, kjære søstre, ordensungdom og medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth. Jeg sender også mange juleønsker og søsterlige hilsener fra generalledelsen og alle beboerne i huset vårt,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne