EUKARISTI; KILDE TIL GLEDELIG VITNESBYRD

Hva gjør vårt vitnesbyrd mer troverdig enn et gledelig hjerte? Maria sang sitt Magnificat til Gud. Hennes hjerte var fylt av glede. Hun frydet seg i Gud. P.R. Cantalamessa skriver i sin bok Eukaristi, vår helliggjørelse: „Sursum corda! – Løft deres hjerter! Hl. Augustin kommenterer: Hele livet er en sursum cor, for sanne kristne. Hva vil det si å løfte våre hjerter? Det betyr å håpe på Gud. Når du hører en prest si: Sursum corda!, og svarer: Habemus ad Dominum! – Vi løfter våre hjerter til Herren. Prøv i sannhet, å gjøre det du sier”.

Sann glede er født i hjertet hos en, som tror, at Gud oppfyller sine løfter. Gud er så nær, at Han alltid følger oss: i vår virksomhet, i hverdagens mange utfordringer, i lidelse, glede og lykke. Vi kan erfare Guds største nærvær under vår deltakelse i Eukaristien. I Den Hellige Kommunion kommer Han inn i våre hjerter. Hva mer trenger vi for å være lykkelige?

Dagens verden trenger det gledelige vitnesbyrd om kristent liv! Jesus ga sine disipler i oppdrag å forkynne det glade budskap, og Han fylte deres hjerter med Den Hellige Ånds gaver. Han sendte dem ut, for at de skulle både vitne om, og dele den ekte gleden. „Han sa til dem: «Når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar eller under sengen? Settes ikke lampen på en holder?” (Mark 4,21).

Marias gledelige Magnificat er ikke bare gledens og lovprisningens hymne til Gud, for det Han har gjort. Det ble også Hennes livs hymne, som Hun sang hver dag. Magnificat er svar på Guds kjærlighet og forsyn. På denne måten vitnet Maria gledelig om sin Sønn.

„Tabernakelet må være vår eneste glede”.
(Moder Franziska)