Hun ble født 7. april 1916 i Górna Wieś – i dag Nysa (nå Opole bispedømme), som den eldste av fire søsken. Tre dager etter fødselen ble hun døpt i St. Johannes Døperens sognekirke i Nysa.

Hun gikk på barneskolen i Nysa, fortsatte deretter sin utdannelse og begynte å jobbe i et privat fruktbehandlingsanlegg. Ved årsskiftet 1934/35 sluttet hun seg til sine foreldre og søsken som dro til Herne/Westfalen, hvor hun begynte i en jobb og Congregatio Mariana. Et år senere vendte hun tilbake til Nysa. Hun tok seg av husets eier Anna Langfeld og hennes blinde søster.

30. mars 1938 gikk hun inn St. Elisabethsøstrenes kongregasjon. 19. oktober 1939 avla hun første ordensløfter og ble sendt til Kluczbork og to år senere til Głubczyce. Fra april 1942 bodde hun på St. Elisabethhjemmet i Nysa, hvor hun jobbet som kokk og tok seg av eldre og syke søstre. Da Den røde armé nærmet seg Nysa i mars 1945, forlot søster M. Paschalis og søster M. Fides byen på priorinnes ordre. De nådde Velkie Losiny og deretter Sobotin (Tsjekkia), hvor de fant ly. De tjente i kirken og i sogneboligen, og de hjalp til med omsorgsarbeidet for syke og eldre. 11. mai 1945 ble søster M. Paschalis brutalt angrepet av en sovjetisk soldat som ville at hun skulle bli med ham. Han tvang henne til å underkaste seg ham og truet med å drepe henne. Søsteren motsto ham modig, og da hun innså at hun ikke kunne forsvare seg lenger, knelte hun ned, tok et kors fra rosenkransen i hånden og sa bestemt: „Jeg bærer en hellig kjole [ordensdrakt] og jeg vil aldri gå med deg”. Etter disse ordene truet angriperen med å drepe henne. Søsteren svarte: „Jeg tilhører Kristus, Han er min Brudgom, skyt meg”. Hun knelte ned og ba: „Min Jesus, gi meg styrke”, og ba folk rundt seg om tilgivelse. Etter et øyeblikks stillhet satte et skudd en stopper for hennes jordiske liv. Dødens vitner var imponert over denne unge søsterens mot. Hun ble gravlagt på den lokale kirkegården i Sobotin med deltagelse av presteskapet, elisabethsøstre og mange troende. Fra det øyeblikket hun døde, ble hun sett på som et forbilde for kyskhet for unge mennesker. Av innbyggerne i Sobotin ble hun kalt for „den hvite rosen fra Tsjekkia” (Ołomunieck bispedømme).

Se film om Søster M. Paschalis Jahn på YouTube

Se på YouTube også: Tillit til Herren – Søster M. Paschalis Jahn 07.04.1916 – 11.05.1945