Dette avsnittet refererer til skapelsesberetningen i første kapittel av 1. Mosebok og viser Ordets usedvanlige kraft: «Da sa Gud: ‘Det skal bli (…) Og det ble … (1. Mos. 1, 3). Gud taler Ordet som blir forvandlet til en hendelse. Det blir en realitet. Dette refereres til det hebraiske bara – å skape, som også betyr å fylle. «Jorden var øde og tom (…), Gud sa, og det ble slik». Gud fyller tomrommet og bringer orden til kaos og gir mening. Gjennom sitt ord inviterer Gud også oss til å delta i hans frelsesverk i skaperverket. «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt. 25, 40) – dette Ordet ga opphav til den elisabethanske misjonen. Dette brakte folket i Nysa ut av fattigdommens avgrunn, gav håp og uegennyttig hjelp. Takket være de åpne hjertene til fire kvinner: Klara Wolff, Maria og Mathilde Merkert og Franziska Werner, var Logos i stand til å bygge en «ny forestilling av barmhjertighet» på gatene i Nysa på datiden. Også i dag ønsker han å være begynnelsen på hvert av våre apostolat.

Hva er mitt indre kaos?  Hvilke områder av min apostoliske tjeneste tilhører ikke ham?