Slike fødselsdager kommer ikke ofte! Den 11. november i år, fylte søster M. Albina Henningsen 103 år. Hun er den eldste søsteren i vår kongregasjon og den eldste i menigheten. Hun tilhører fellesskapet i Tromsø. Søster M. Albina lever og deltar daglig i livet på St. Elisabethhjemmet her. Feiringen begynte med den Hellige Messe kl. 12.00, celebrert av biskop Berislav Grgić i sr. M. Albinas intensjon, samt koncelebrert av vår sogneprest p. Marek Michalski og Andrzej Żydek MSF. Også vår provinspriorinne sr. M. Katarina Hodyr, æret oss med sin tilstedeværelse i disse gledesfylte dager.

Søster M. Albina – Ingeborg Henningsen ble født 11 november 1916 i København, i en protestantisk familie, som et av de to barna til Anna og Johannes Henningsen. I familien fikk hun en god oppdragelse og alle de beste verdier. Etter å ha blitt uteksaminert fra skolen, i en alder av 16 år, hjalp hun eldre elisabethsøstre i deres ordenshus på Kastanienvei i København. Med samtykke fra sine foreldre, konverterte hun til katolsk tro. I 1937, som en tjue-ett år gammel ung kvinne, sluttet hun seg til St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i Oslo, for å tjene de mest forlatte, syke og lidende etter våre mødre, grunnleggernes eksempel.

Etter den første formasjonen, begynte hun sin tjeneste ved Tromsø barsel avdeling. Forårsaket av travelhet på avdelingen og med mange nyfødte på samme tid, tok hun en gang en modig og selvstendig avgjørelse, og sørget for, at et nyfødt spebarn kom til sin rette mor: Spebarnet er i dag en godt voksen mann, og han besøker henne fortsatt. Hvert år, på fødselsdagen sin, bringer han blomster, for å takke henne, for at hun oppfattet feilen, og gav ham til hans rette mor. Med ekstra stor glede arbeidet sr. M. Albina i perioden fra 1952 til 1975 på sykehuset i Trondheim. Hun var her laborant.

Jubilanten har en ekstraordinær personlighet, og også utrolig ro. Alltid munter, smilende, omsorgsfull for andre og full av godhet. Tålmodig bærer hun alderens plager, samt et fravær av minne. Det faktum at sr. M. Albina ble fratatt minnet, betyr ikke, at hun har mistet alt. Ofte opplever vi, hvor flott person hun var i årene med mental aktivitet, fordi nå er hun helt gjennomskuelig. Hun blir ledet av følelser og er fortsatt en god person. Hun har ingen sjanse til å ta på seg masker eller spille en annen rolle. Hun er tvers igjennom ekte, en som ikke kan skjule noe. I alt dette forblir hennes tro sterk. Det er ikke viktig for oss, at hun ikke husker våre navn. Det er et utrolig faktum, at hun vet Hvem Herren Gud er, og hva som er dagens viktigste stund. Under Forvandlingen av Kristi Legeme og Blod, folder hun hendene, og er seg øyeblikket bevisst, så langt som hennes oppmerksomhet tillater. Derfor, så lenge en kan knele for Gud og vise Ham respekt, er man fortsatt mennesket, i den dypeste betydning av ordet. Derfor synes vi at sr. M. Albina er vår skatt, og Herren Gud viser oss, at selv demens ikke er til hinder for Hans nåde. Den nærmeste for sr. M Albina i dag, er vår 94 år gamle sr. M. Aloysia. Med tanke på livet, sr. M. Albinas og sitt eget, gjentar sr. M. Aloysia alltid med et smil:

““70 år er vår levetid,
80 for den sterke”(Sal 90, 10)
Og hva med oss…? Husker ingen om oss i Salmene??? ”

Søster M. Albina takker alle for den Hellige Messe og forbønn, særlig takker hun biskopen, prestene i Den Hellige Familie, provinspriorinne sr. M. Katarina og de andre søstrene.

12. november overrasket nesten alle beboerne på St. Elisabethhjemmet sr. M. Albina med varme gratulasjoner, smil, konfektesker og mange fine blomster. På hennes vegne takker vi alle for hyggelig kaffetreff og ser frem til å ha flere slike anledninger i fremtiden.

Sr. M. Rita Kozielska

Se flere bilder