EUKARISTI OG BOT

„Eukaristien er sakrament, der vårt nye liv kommer fullstendig frem. Her er det Kristus selv, uopphørlig og på ny, gir oss sitt vitnesbyrd i Den Hellige Ånd til vår ånd (jfr. 1 Joh 5, 5). Hver enkelt av oss får adgang til forsoningens frukter. Han har, som Guds sønn, brakt oss forsoning med Gud, (jfr. Rom 5, 10; 2 Kor 5, 18; Kol. 1, 20). Han har selv gjort og gjør forsoning til en levende og virksom realitet iblant oss, gjennom Kirkens tjeneste”, leser vi i encyklika Redemptor Hominis.

Hvis “vårt nye liv” uttrykkes på en perfekt måte i Eukaristien, må det være et indre behov og en selvfølge for oss å feire den med et rent hjerte, ifølge Kristi kall: “Vend om og tro på evangeliet” (Mark 1,15). Omvendelse er en handling i tillit til Guds faderlige kjærlighet til oss. En ydmyk handling som strømmer fra denne tilliten. Samtidig tillater den oss å begynne på nytt, hver dag for å leve i sannheten. Det er derfor Eukaristien og boten er så dypt knyttet sammen.
Vi må erfare forsoningens sakrament. Også erfare den indre beredskap til å akseptere vanskelighetene vi står overfor. Vi har byrder og mentale og fysiske lidelsene. Forsoningens sakrament forutsetter botens ånd fra vår side. De er for hver enkelt av oss en kilde til nåde, som hjelper oss til å leve Eukaristien stadig dypere og åpne våre hjerter for den helliggjørende nåde.  

La oss spørre oss selv:

– Hvordan påvirker min daglige deltakelse i eukaristien opplevelsen av forsoningens sakrament?
– Hva betyr “omvendelse” for meg personlig?