EUKARISTI ER TAKKSIGELSE

Å være utvalgt og oppleve kjærlighet, bør frembringe stor takk i oss. Eukaristi betyr “takksigelse”, og når vi deltar i den, uttrykker vi vår takknemlighet til Gud for hans kjærlighet. Gud ble mennesket, for å befri oss fra vår medvirkning til synd, og dermed til dødens makt. For en slik gave, er det ikke tilstrekkelig å takke, en gang for alle. Den skulle vekke i oss, et indre behov, for å takke Gud hver dag. Den Enes levende kraft, som Han gir til oss, gjør oss i stand til å leve med et takknemlig og „eukaristisk” hjerte. Slik er vi en gave til våre søstre og brødre.

Hl. Johannes Paul II skrev: „Som Marias hymne er Eukaristien, først og fremst, lovprisning og takksigelse. Når Maria utbryter: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser!», bærer hun allerede Jesus i sitt skjød. Hun lovpriser Gud «gjennom» Jesus, og hun lovpriser ham «i» Jesus og «med» Jesus”.

Den takk vi kan vise Gud, er å åpne vårt hjerte for Kristus, og ønske Ham velkommen, med kjærlighet og total hengivelse. Det betyr å åpne oss for den største og mest dyrebare gave, som Faderen kunne gi oss, sin Sønn.

„Eukaristien er gitt oss for at våre liv, som Marias liv, fullkomment kan bli et «Magnificat»!” (EE).

La oss spørre oss selv:

– Tar jeg del i nattverden med hele mitt hjerte, fylt med takknemlighet og lovprisning?
– Hvordan viser den “eukaristiske – takknemlige holdning” seg i mitt daglige liv?

Deg eg tilbed, guddom, som på altarbord
duld i teikni dine bur hjå oss på jord.
Upp mot deg mit hjarta hug og tankar dreg,
alt for meg vert når eg skodar deg

Det som seg for augo godt og fagert ter,
er for sjeli inkje. Dust er alt egser,
når for øyro mine kling det livsens ord,
som for tru og tanke sanning er på jord.

Du din guddom gøymde, då du leid på kross,
løyner mannehamen i ditt brød for oss,
men eg trur og vitnar um deim båe tvo,
bed som sorgfull røvar: Kom ihug meg no!

Dine sår lik Thomas kan eg ikkje sjå,
men at du er Herren tvilar eg kje på.
Hjelp meg so eg alltid veks i von og tru,
meir og meir deg elskar og i deg fær bu.

Å, du dyre minne um hans offerdød,
du som livet skjenkjer, ljose nattverdsbrød!
Må du alltid verta metten for mi sjel;
Herre, gjer meg alltid av di føde sæl.

Gode pelikan, å Jesus, Herren min,
lat ditt blod meg reinsa, so eg heilt vert din;
for ein drope berre av det blod som rann
kann all verdi løysa i ut or syndeband.

Du som her deg gøymer attum kvite sky,
frå ditt hjarta strøymer alltid kjærleik ny.
Hjelp då meg som tyrster, stett mi djupe trå;
gjev at eg i himlen fær ditt andlet sjå! Amen.