Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

På pinsedag, i alle våre kapeller og kirker, runger de vakre ordene fra salmen „Kom Hellig Ånd med skapermakt”. Vi ber Den Hellige Ånd komme og styrke oss, og gi oss fylde av Hans gaver og nådegaver. De samme ordene ble sunget ved vår dåp, og bekreftes ved feiring av de andre sakramentene og ved ulike viktige begivenheter i Kirken. I dag, med tro, roper vi på nytt at Den Hellige Ånd skal komme over oss, slik Han kom over Maria og disiplene, som var samlet i bønn i spisesalen, i det øvre rom.

Under det siste måltidet fortalte Jesus disiplene at Han ville sende dem Den Hellige Ånd. Han lovet at Han ikke ville la dem forbli alene, at Han ville be Faderen om å gi dem en annen talsmann, som kunne være sammen med dem for alltid, Sannhetens Ånd (jfr. Joh 14,16–17). Disiplene visste ikke når dette ville skje eller hvordan det ville skje. De holdt ut i bønn med frykt og usikkerhet, og de ble styrket. „Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser” (Apg 2,2). Uventet kom vinden, som av sin natur blåser kraftig, kan rykke opp trær og ødelegge hus.  Vinden som Jesus allerede hadde talt til Nikodemus om, at den: „blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen” (Joh 3,8). Den voldsomme stormen, som apostlene hørte, er Åndens komme. Det er den etterlengtede trøsteren. Den Hellige Ånd, som en voldsom storm, var der plutselig og fylte hele huset.  Med stormen fulgte tunger av ild, som ble hvilende over deres hode. Den Hellige Ånd fylte disiplene med fred, styrke, entusiasme og mot til å forkynne evangeliet. Enhver fikk den nådegaven, han trengte mest.

Den Hellige Ånd er til stede i Kirken, i dens undervisning, i de hellige sakramenter og i Kirkens bønn. Jo mer åpne vi er for Ham, jo mer fruktbart handler Han i vårt og Kirkens liv. Da Kristus dro, sendte Han Den Hellige Ånd som fortsetter Hans verk i de trofastes hjerter og helliggjøre og lede oss til frelse. I de forskjelligste situasjoner i livet, opplever vi, at uten Den Hellige Ånds hjelp, kan vi ikke si: Jesus er Herren (jfr. 1 Kor 12,3). Det er takket være Hans kraft at vi er i stand til å holde ut i tro, forkynne evangeliet og bære vitnesbyrd med vårt liv. Den Hellige Ånd, gitt fra Kirkens begynnelse, og senere til hver og en av oss, ved dåpen, er evig levende og stadig aktiv. Han har arbeidet i oss og gjennom oss. Han overvinner vår frykt, åpner oss for nåde og inspirasjon fra Gud, og gir oss styrke til å strekke oss ut over våre egne krefter. Apostlene opplevde også Hellig Åndens inngripen, da de var redde og fryktet for sitt liv. Den Hellige Ånd fylte deres hjerte med mot og styrke, og dette fikk disiplene, som gjemte seg og var livredde, til å gå ut til torget og tale modig til folket. Hellige Peter, inviterte sine tilhørere til å omvende seg (jfr. Apg 2, 38-41). Disiplene var, takket være, at Den Hellige Ånd beskyttet og veiledet dem, uten frykt for forfølgelse, avvisning eller død. De ble i stand til å gå ut til jordens ender.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, vi ber om at Den Hellige Ånd, kommer over oss og kommer til oss med sine gaver. Vi trenger Hans nærvær, kraft og lys, for å møte vanskeligheter, forstå livets situasjoner og hendelser, når vi skal gjennomføre aktiviteter, som er tildelt oss. Det er ikke mye vi kan gjøre på egen hånd, så vi må modig gå til Jesus og be Ham sende oss sin Ånd. La oss ikke være redde for å be ham om forklaring, når vi ikke forstår Ham, fordi Han alltid er rede til å handle i vårt liv. Vi trenger bare å åpne oss for Ham. Den Hellige Ånd trenger vår underkastelse, enkelhet, ydmykhet og tillit.  Apostlene var enkle mennesker, fiskere, som forstod å verdsette sitt arbeid. Det var dem Jesus utvalgte og gav Den Hellige Ånd. De var åpne for det Jesus sa til dem, de lyttet til Ham, deres øyne og hjerte var med Mesterens.  Vi kan si at det handler om tilknytning, om å være nær Jesus, og om å kunne lytte. I tro, la oss be Jesus om pinse i våre liv, la oss åpne vårt hjerte for Åndens handling, fordi vi trenger Hans hjelp.  La oss påkalle Ånden, som kommer og styrker vår tro.  La oss etablere et godt forhold til Ånden og følge Hans inspirasjon.

Vi lever i vanskelige tider, og mange situasjoner setter vår tro på prøve. Vi trenger Den Hellige Ånds hjelp for å kunne bære vitnesbyrd om vår tro på Kristus, og være Kristi sanne disipler i dagens fortapte verden. Først må vi være sterke selv.  Bare en som har den indre overbevisning om Den Hellige Ånds verk i sitt liv, kan være et vitne om Hans kraft. Vi har vidunderlige eksempel i livet til våre martyrsøstre, som visste hvordan de skulle gi sitt liv for troen. Holdningen de opprettholdt, deres mot, styrke og fromhet, måten de tenkte på, og fremfor alt kjærligheten de hadde i sitt hjerte, var Den Hellige Ånds gave. Han var deres styrke i vanskelige tider. Martyrsøstrene visste hvem de tilhørte, og derfor fulgte de ikke sine egne planer, men de fulgte Åndens inspirasjon, som hl. Paulus, sa: „Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden” (Gal 5,25). De var til og med klare til å gi sine liv for å motta livet.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, Den Hellige Ånd er i dag virksom, la oss bare ønske å åpne oss for Ham, la oss ønske Ham velkommen. Hans virke er noen ganger nesten uhørlig, som en liten bris, og ligner ikke en „storm”, „et jordskjelv”, eller „en brann” (jfr. 1 Kong 19, 11-12), det kommer umerkelig.  Vi ser Ham ikke, vi kan ikke røre ham, men når Han går inn i vår hverdag, inn i vårt middelmådige liv, endrer Han våre vaner, sikkerhet og våre ordninger. Den Hellige Ånds handling er mild og mystisk, og samtidig sterk og konkret. Han river opp „røttene” til våre synder, men samtidig salver Han våre sår og kommer oss til hjelp i vår svakhet. Han forandrer vårt liv, beriker det med sitt eget, med sine gaver og sin karisma.  Alt er oppnådd ved Ham, så la oss søke Hans nærvær. Måtte han instruere oss, veilede oss og be med oss.

Når vi feirer pinse, håper vi at den trøstende Ånd vil være guiden i vårt liv, og gi oss av sin kraft. Måtte Han gi oss rikelig nåde, fylle oss med kjærlighet, entusiasme og styrke, slik at vi, etter våre martyrsøstres eksempel, kan være vitner om den oppstandne Kristus, uansett hvor det guddommelig forsyn sender oss. Måtte apostlenes dronning være for oss, eksempelet på trofast utholdenhet i tro og bønn.

Jeg forener meg åndelig med dere, på denne høytidsdagen. Jeg forsikrer dere om min bønn for dere og for alle deres intensjoner. Elskede søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, jeg sender også hjertelige hilsener fra generalrådsøstrene og alle beboere i huset vårt,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne