Takket være Moder Franziska, har andakten til Marias uplettede hjerte og til Vår Frue av Evig hjelp, utviklet seg i vår kongregasjon. I 1885 viet Moder Franziska kongregasjonen til Marias uplettede hjerte, og regnet dermed med hennes spesielle beskyttelse.  I 1885, samme år som hun døde, forrettet hun sin personlige innvielse til Guds Mor. Hun bad til Vår Frue av Evig Hjelp med stor kjærlighet og oppmuntret søstrene til å bruke denne andakten. «La oss alle hjertelig be Vår Frue om evig hjelp. Så lenge det tjener til frelse, vil hjelpen utvilsomt komme». (Moder Franziskas brev, skrevet 11.7.1879.)

I en av sine uttalelser uttrykte Moder Franziska dette ønsket: «Det vakreste eksempel på dyd har Jomfru Maria etterlatt oss, spesielt med hensyn til lydighet, fattigdom og kyskhet La oss etterligne Vår Frue. På denne måten vil vi kunne stole på hennes beskyttelse og, gjennom henne, på Guds hjelp». (Moder Franziskas brev, skrevet første søndag i fastetiden 1875.)

I likhet med Kirken finner vii Maria vår «modell». (Jfr. PI 20.)  «Maria er faktisk det opphøyde eksempel på fullkommen innvielse, uttrykt i full tilhørighet til Gud og fullstendig overgivelse til ham». (VC 28) Hun viser oss hvordan vi kan lære å etterleve den tro, lydighet, trofasthet, ydmykhet og enkelhet som våre første søstre var spesielt glad i. (Jfr. K 11.)

Våre grunnleggere viet spesiell oppmerksomhet   til å tilegne seg   ydmykhetens dyd som «grunnlaget for alle dyder». (Moder Franziskas brev, skrevet 11.3.1874.)

Enkelheten svarte til deres egen natur. Ikke bare formet det deres levemåte, basert på eksemplet til familien fra Nasaret, (Jfr. Moder Franziskas brevene, skrevet 25.2.1878 og 11.3.1879.) men det er også et krav til oss i vår tjeneste i dag. Vi virker blant mennesker som ikke offentliggjør gjøremålene vi påtar oss. Snarere utfører vii det skjulte oppgaver som folk ikke legger særlig merke til.

I festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth finner vi vår åndelige veiledning. (Jfr. D 1.4.) Dette mysteriet krever at vi, som Maria, tar imot Guds ord med tro og bringer det til andre «i all hast». Uten frykt for vanskeligheter og farer, med gleden og styrken i Guds løfte, er vi kalt til å prise, elske og tjene ham (jfr. Luk 1,39ff).