Men i bibelsk tradisjon (og også innen litteratur, kunst og folkelig visdom) har hjertet en enda bredere og dypere mening. Det symboliserer ikke bare kjærlighet og liv, men hele menneskets indre. Hjertet er sinnets og minnets sete, de intellektuelle prosessers hjem, beslutningstakningens sentrum, det sted der mennesket er mest seg selv. Menneskets handlinger har også sitt opphav i hjertet. Viljen og beslutningen om å gjøre noe fødes i menneskets hjerte. I hjertet møtes ånd, sjel og vilje, dvs. følelser, lidenskap og instinkter. Hjerte, som „gir også om natten rettledning”[1] taler om samvittighet. Hjertet er kilden til alt det et menneske er, eller hva det bestemmer seg for å bli, eller hva det skal gjøre. Hjertet er ganske enkelt vårt jeg.

I tillegg til å være det mest intime menneskelige senter, et tegn som signaliserer hva som er det dypeste i en person, er hjertet også et sted for åpenhet mot evigheten, en møteplass mellom menneske og Gud. I hjertet oppstår ærefrykt og hengivenhet for Gud. I hjertet omvender man seg til Gud. I hjertet søker man etter Gud, tjener Ham, ærer og elsker Ham. Det er i hjertet Gud gir seg til mennesket, og – som bemerket av St. Augustin – det er urolig inntil det finner Gud, som det kom fra.

I. Skapelsen av hjertet – nøkkelen til livet i en kreativ troskap

1. „Gud ser på hjertet” (1 Sam 16,7). Behovet for „skapelsen av hjertet”

I Bibelens antropologi er hjertet et sted for bevisst utvikling av personligheten. I hjertet finnes sannheten om oss, og det inneholder livskvalitet. Vellykket liv i Bibelens mening starter i hjertet, der fødes tanker og intensjoner som gir livet mening. Derfor uttrykker Vismannen stor bekymring for hjertet[2], fordi det er starten for menneskelig lykke eller ruin. Bekymring for et edelt hjerte gir grunnlag for å arbeide med seg selv, og er et kriterium for modenhet. Man kan si at å arbeide med seg selv faktisk er å jobbe med sitt eget hjerte. Derfor blir det første og viktigste spørsmålet i en modig og selvransakende samvittighet ikke et spørsmål om individuelle handlinger, men et spørsmål om hjertet. Fordi det er i det menneskelige hjertet det kommer gode eller dårlige tanker, Guds eller syndig begjær, lidenskaper og en rekke menneskelige pasjoner, ord om kjærlighet eller forakt, sjenerøse handlinger eller uverdighet. Det er i hjertet kampen mellom godt og ondt avgjøres, før resultatet kommer til syne i ytre atferd. På hvilken måte kan det finnes slike motstridende impulser i det menneskelige hjertet? Det skyldes to ting: kvaliteten på hjertet, og hvem som berører det.

Bevegelsene i det menneskelige hjerte er ofte så dypt skjult, at det selv for den det gjelder er vanskelig å trenge gjennom. Allerede profeten Jeremia hevdet at menneskets hjerte er ugjennomtrengelig og ukjent[3]. Derfor spurte han: „Hvem skjønner seg på det?” I Bibelen finner vi et svar på dette spørsmålet: kun Gud kan gjøre det[4]. Bare Gud kjenner og gjennomskuer menneskets hjerte. Bare Gud kan avsløre hva som er skjult i hjertet. Ingenting kan skjule seg for Hans øyne. Han „avslører hjertets tanker”.[5] Derfor omtales Gud i Det nye testamente som „kardiognostes” – Den som kjenner og undersøker det menneskelige hjertet.[6]

2. „Gud er større enn vårt hjerte” (1J 3:20). Menneskets hjerte forankret i Guds Hjerte

Gud kjenner våre hjerter bedre enn vi selv. Han vet nøyaktig hva som skjer i vårt indre. Han vet at menneskets hjerte iblant kan være laget av stein. At det noen ganger ikke bare er ufølsomt for andre mennesker og deres behov, men også for sin egen skjebne. Det er derfor Gud våker over vårt hjerte. Og fordi menneskets hjerte er kilde til fordervelse, begynner Gud også gjenoppbyggingsarbeidet av mennesket i hjertet. Han er en kjærlighetens kirurg, som kan erstatte et hjerte av stein med et elskende og følelsesladet hjerte. Selvfølgelig bare hvis pasienten samtykker i å erstatte sitt gamle hjerte med et nytt, og når han oppriktig samarbeider med Kjærligheten i sin egen indre transformasjon.

Derfor har menneskets hjerte behov for feste i Gud. Det trenger en ekte skatt som det blir bundet til, for ikke å lete etter falske skatter som ikke kan bringe glede og heller ikke tilfredsstille hjertets sult. Den eneste trygge havn for det menneskelige hjerte er Gud – Kjærligheten. Et hjerte som er forankret i Gud, er et hjerte som elsker ham over alt. Slik kan det elske menneskene trofast og høyt. Et slikt hjerte føler seg trygt, fordi det er elsket av Noen som elsker mest, fordi han er Kjærligheten selv. Dette hjerte, som er klar over at utenom Gud fins det ikke fred, som forblir gledelig og fredelig, uavhengig av hendelser og stemninger. Dette er en menneskelig skatt, fordi i det bor den største skatten – den Gud som er kjærlighet, og som lærer å elske.

3. „Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjerte” (Matt 11,29). Jesu Hjerte, modell og kilde for menneskehjertets formasjon

For en kristen er Gud kilden, og den endelige modellen, for å forme ens eget hjerte. Den Gud som er Kjærlighet, som elsker oss og som via Hjertet overrasker oss med sin fantasifulle kjærlighet og ømhet. En virkelig from manns hjerte tar sin tilflukt til kjærlighetens reneste kilde – Jesu Hjerte. Det er i ham det kan finne svar på sine spørsmål, sin angst og sin smerte.

Å tenke på Jesu Hjerte kan gjøre det mulig for oss å komme nærmere den forståelsen vi søker, for å fornye våre liv. Vårt tapte hjerte finner det lindrende å forene seg med Jesu Hjerte: „Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjerte”[7].

Oppgaven til den troende er å likedannes sitt hjerte med Jesu Hellige Hjerte i en gradvis prosses hvor vi tilegner oss Kristi tanker og følelser overfor Faderen og menneskeheten. I strålene av kjærlighet som strømmer fra Jesu Hjerte smelter den menneskelige ufølsomheten, og likegyldigheten svinner bort. Menneskets hjerte fylt av kjærlighet til Jesu Hjerte, og forvandlet gjennom hans nåde, blir stadig mer ivrig, fintfølende og dyrebart. Man begynner å elske Gud og sin neste med hjertet. Jesus befalte apostlene: „Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjerte”. Dette hjertet var fra kristendommens begynnelse alle de helliges glede, og kan ganske sikkert også glede det moderne menneske.

4. „Gjør våre hjerter etter ditt Hjerte.” Den gudviede menneskets spiritualitet formet etter Jesu Hellige Hjerte

Hver kristen, uavhengig av hvem han er og hva han gjør, må i kraft av konsekrasjonen i dåpen danne sitt liv og forvandle det etter Jesu forbilde. Men de som er kalt til større intimitet med Herren, de som i kraft av det særskilte kallet har valgt å forlate alt og ofre sin eksistens til tjeneste for Guds Rike, de som Han tiltrakk med sin kjærlighet for „å tale til deres hjerter”[8] – de må særlig lytte til det som kommer ut av Frelserens Hjerte, han som er i stand til å oppfylle alle menneskets ønsker, og grunnfeste sitt liv i ham. Pave Johannes Paul II påpeker at „i det gudviede livet gjelder det ikke bare å følge etter Kristus med hele sitt hjerte, å elske Ham »mer enn far og mor, mer enn en sønn og datter« (jfr. Matt 10, 37) – for dette kreves av enhver disippel – det gjelder å leve og uttrykke dette ved å likedanne hele sin eksistens med Kristus i et engasjement som omfatter alt og som er en foregripelse av den eskatologiske fullkommenhet i den grad dette er mulig i tiden, i henhold til de ulike karismer”.[9] Ja, sann ordensspiritualitet krever at man har et godt hjerte som sin fortrolige ektemake.

Kjærlighet og likedannelse av en gudviet person til Jesu hellige Hjerte er et uttrykk for kristosentrisk klosterliv, fordi „enhver form for ære er et kjennetegn på kjærlighet og respekt for Det Guddommelige Hjerte, som i virkeligheten er rettet mot personen Jesus”.[10] Samkvem med Kristus i Hans Hjertes mysterium oppdrar en gudviet person til et liv i ekte kjærlighet. Johannes Paul II skriver i sin apostoliske ekshortasjon Vita consecrata i kapittel III, som er kalt Å elske med Jesu Hjerte: „Kristus bringer stadig nye disipler til seg, menn og kvinner, gjennom å utøse Den Hellige Ånd (jfr. Rom 5,5) for å gi dem guddommelig Agape – evnen til å elske som han”.[11] Dette er en invitasjon rettet til ordensfolk om å øse en frelsende kjærlighet fra Jesu Hjerte, leve med den i hverdagen og dele den med andre.

Sr. M. Agnes Nowak

Les videre her

[1] Jfr. Salme 16,7

[2] Ordsp 4,23: „Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det”.

[3] Jer 17,9.

[4] Sal 7,10; 26,2; Jer 11,20; Jer 17,10; Rom 8,27; 1 Tes 2,4.

[5] 1 Kor 4,5.

[6] Apgj. 1,24; 15,8.

[7] Matt 11,29.

[8] Hos 2, 16.

[9] Johannes Paul II, Vita consecrata (forkortelse VC) 16.

[10] Leon XIII, Annum sacrum, 2.

[11] Johannes Paul II, VC, 75.