Kjære Søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth

I julens feiring deler vi gleden over at Jesus Kristus, Emmanuel, er Gud med oss. Stor glede fyller våre sjeler og hjerter, for vi har sett vår Guds frelse (jf. Sal 98,3), frelsen som berører hvert menneske og nåden som fyller oss. Vi ser på det guddommelige Barnet og lovpriser Gud for de underverkene han har gjort for oss. Vi samles i kirken, kapellet eller rundt det festlige julebordet for å synge julesanger og dele oblaten. Nok en gang i våre liv bekjenner vi med tro at det er vår Gud og Herre som har kommet til verden for å bringe fred, glede, kjærlighet og gi oss liv.

Den hellige evangelisten Lukas viser oss Josefs omsorg for Maria og hennes ufødte Barn. De går lydige mot loven som krevde folketelling, for å komme til Betlehem, hvor Josef kom fra (jf. Luk 2,1-4). I byen Betlehem håpet de på ly og hvile. De hadde tross alt reist en lang vei, og da de endelig nådde målet for reisen, var det ikke noe sted for dem. Josef, sliten men bekymret, lette fra hus til hus etter et sted for Maria, men ingen ville ta imot dem, og ingen ventet på ham. Så Josef og Maria dro bort, på jakt etter et sted å finne skjul, langt fra menneskene. I den fattige stallen ble Gud født. Han var uventet for de som han kom til. Han kom på den tiden som Faderen hadde valgt.

«Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde” (1 Pet 5,5). I hendelsen som fant sted i stallen i Betlehem ser vi at Gud brukte enkle mennesker. Det var gjeterne som oppholdt seg på marken. De mottok et tegn fra engelen. Engelen ba dem om å dra raskt til Betlehem. Da de kom frem, fant de Barnet som var svøpt i lintøyet, sammen med Maria og Josef – en enkel og fattig familie. Hva er så spesielt? Et Barn som ligger i en hard krybbe, innpakket for å beskytte seg mot kulden, med foreldrene våkende ved hans side. Likevel trodde de engelen som kunngjorde den store nyheten til dem: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren» (Luk 2,11). Det er det største underet: Gud selv kom til jorden i Barnets skikkelse. Han ønsket å bli en av oss, lot seg berøre av mennesker, viste sin makt og ble hos oss i Eukaristien. I dag samles vi, som gjeterne ved Betlehems krybbe. Vi ønsker, som disse enkle menneskene, med tro og ydmykhet å bekjenne at Gud er midt blant oss.

Kjære Søstre, Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Det er en stor gave å erfare Gud i sitt liv, å åpne sitt hjerte for hans nærvær, hans virke og hans Ord. Jesus, som er Guds Ord, kommer til oss. Dette er en ufattelig generøsitet fra hans side mot oss. Gud nærmer seg oss, taler til oss, og går inn i livene våre. Gud ønsker å gi oss det viktigste. Han vil at vi skal kjenne ham, slik som gjeterne gjenkjente ham. Det er viktig å stoppe opp et øyeblikk i vårt daglige travle liv, i vårt arbeid og i våre plikter. Selv om det bare er for et øyeblikk, stoppe opp for å lytte til hans Ord og forstå Guds plan og hans vilje. Se inn i sitt eget hjerte og finne ut hva det er fylt med. Reflektere over sine idealer, verdier, intensjoner og motiver. Ofte kjenner vi ikke vårt eget hjerte, fordi vi ikke klarer å lytte. Vi mangler tid til refleksjon og meditasjon. Tiden tilbrakt foran Jesus, med Jesus, hjelper oss å oppdage hvem han er og hvem vi er takket være ham. Den hellige Johannes inviterer oss i sitt evangelium til å bli i Guds Ord (jf. Joh 8,31). Han oppfordrer oss til å gripe fast om Ordet, en forankring som gir styrke og næring til våre sjeler. Denne vedvarenheten fører til et dypt forhold, en enhet og vennskap med Gud. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler» (Joh 8,31). Når vi ser på Jesus, vil vi ikke bare følge våre egne planer, men vi vil tenke og handle etter Guds vilje. Den som mottar, kan gi, dele og være generøs. Gjeterne, som vendte tilbake, fortalte hva de hadde opplevd og hva de hadde sett (jf. Luk 2,20). Gaven av å erfare Gud, møtet med Gud, er den største gaven vi mottar. Denne gaven kan vi gi videre til våre kjære, våre medsøstre, våre familier og alle vi møter.

I anledning julehøytiden og det kommende jubileumsåret, ønsker jeg alle kjære Søstre og medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth Marias kjærlighet. Hun som med ømhet og omsorg så på sitt nyfødte Barn. Jeg ønsker dere også St. Josefs ydmykhet og tro, som med hengivenhet stod ved Guds Mor. Til slutt, ønsker jeg dere de hyrdenes undring, som med glede fortalte om «det som var blitt åpenbart for dem om dette barnet» (Luk 2,17). Måtte i Jubileumsåret 2025 den nyfødte Guddommelige Barns velsignelse være med oss alle. Måtte vi få helse, lykke, fredens og enhetens ånd, og samt glede over Guds nærvær blant oss. Måtte Jesus finne våre hjerter åpne og fulle av takknemlighet.

På dette stedet vil jeg minne om at vi fortsatt, i alle husene i vår kongregasjon, hver dag, på et fritt valgt tidspunkt, ber for enheten i vår kongregasjon ved å be sammen den hellige Frans’ bønn: «Herre, gjør meg til redskap for din fred …».

I åndelig forening ved krybben til det Jesubarnet, sender jeg hjertelige hilsener fra generalrådssøstrene og alle Søstre i vår kommunitet

i Jesu Hjerte kjærlighet
S.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne