I det kommende året 2025, i vår permanente formasjon, vil vi ta opp temaet: «Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å leve ordensløftene etter våre grunnleggerinners forbilde». Det er også et Jubelår, hvis motto «Håpets pilegrimer» fremhever Kirkens kall til stadig å være på vandring. Når vi lever våre løfter, vandrer vi alltid med Kristus, og lar våre tanker bli stadig mer forenet med hans evige kjærlighet. Dette er ikke en engangshandling uttalt på professdagen. Vår konsekrering er «en vei til toppen av kjærligheten; en kjærlighet viet til Kristus ved Den Hellige Ånd og ofret til Faderen” (jfr. Andre Vatikankonsil, Lumen Gentium, 44). Kristus sender oss for at vi stadig skal være profetiske tegn på hans rike. Dette er en av de viktigste oppgavene i vårt oppdrag. «Jeg forventer at dere vekker verden, for profetien er et kjennetegn på det ordensviede livet. Det viktigste vi trenger akkurat nå, er å være profeter som vitner om at Jesus levde på denne jorden» (pave Frans). La oss i denne formasjonstiden fordype vår refleksjon over hvilket vitnesbyrd vi bringer til verden, og la oss gjøre det gjennom vår måte å leve konsekreringen på.

«Jesus sa til ham: ‘Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!’» (Matt 19, 21).

«Våre grunnleggerinner innviet Kongregasjonen til Jesu høyhelligste hjerte. I Jesu hjertedyrkelsen minnes vi Jesu grenseløse kjærlighet til menneskeheten og hans ubetingede hengivelse til Faderen som hele Evangeliet vitner om. Vi tilber Herren og vet at vi er omsluttet av hans grenseløse kjærlighet med alle våre svakheter og byrder» (Konstitusjonene, art. 60).

«Vårt kall finner sitt dypeste uttrykk i bønn» (Konstitusjonene, art. 40), for det fødes i et indre møte med Kristi kjærlighet, i møtet med hans blikk. I Jesu øyne, fylt av kjærlighet, ligger et spesielt budskap: «Du er dyrebar i mine øyne, du har fått verdi fordi jeg elsker deg, sier Herren». Da Jesus kalte oss til veien med de evangeliske råd, «så han på oss og elsket oss». Dette blikket gir vårt kall en spesiell betydning. Kristi kjærlighet blir en kjærlighet av utvelgelse, som omfatter hele personen, både sjel og kropp. Vi blir klar over at vi «ikke lenger tilhører oss selv», men tilhører ham som har sett oss. Her oppstår spørsmålet: Hva er våre daglige valg, og hvor godt samsvarer de med Jesu første valg?

Bønn av pave Frans

Gud, vår Far, i din uendelige kjærlighet
kaller du menn og kvinner til et spesielt liv
i kyskhet, fattigdom og lydighet.

Vi ber deg for alle konsekrerte personer:
fyll dem med Den Hellige Ånd, så de forblir tro mot sitt kall,
slik at de med sitt liv vitner om din kjærlighet i verden.

Gi dem styrke til ikke å miste håpet i vanskeligheter,
tålmodighet til å utholde hverdagens prøvelser
og ydmykhet til alltid å søke din vilje.

La deres hjerter alltid forbli åpne for deg
og for behovene til deres brødre og søstre,
spesielt de svakeste og mest trengende.
La deres liv være et tegn på ditt rike
og et lys for dem som søker deg.

Maria, Kirkens Mor, vær med dem på deres vei
og be for dem hos din Sønn, Jesus Kristus,
som lever og hersker i all evighet. Amen.

På forsiden:

Her er fremstilt tre fresker av Giotto fra basilikaen til St. Frans i Assisi. Den første er en allegori om fattigdom, som illustrerer ekteskapet mellom den hellige Frans og Fru Fattigdom. Dette ekteskapet velsignes av Jesus i nærvær av engler og viser det radikale og også skjønne ved å forsake verden. Den neste illustrasjonen er en allegori om lydighet, som viser den hellige Frans iført et tau rundt livet og med et åk på nakken, ledsaget av to engler. Fresken uttrykker beundringen og skjønnheten ved en sjel som underkaster seg Guds vilje. Den tredje illustrasjonen viser en allegori om kyskhet, personifisert av en ung kvinne kledd i hvitt, innesperret i et tårn. Englene gir kvinnen hellighetens attributter: en kalk, en palme og et segl. Denne symbolikken viser til bibelske tegn på det varige paktsforholdet mellom mennesket og Gud. Giottos fresker uttrykker en dyp beundring for verdien av de evangeliske formaningene, som for den hellige Frans ble veien til å følge Kristus. Måtte de inspirere oss til indre fornyelse i ånden av den fransiskanske enkelhet, som også våre grunnleggerinner praktiserte som medlemmer av Tredjeordenen. «Husk ofte, kjære søstre, at dere frivillig lovet foran alteret å bevare lydighet, hellig fattigdom og kyskhet av kjærlighet til Jesus, deres brudgom» (Rundskrift fra 11. mars 1874, i: «Brevene fra Moder Franziska»).

Utarbeidet av:
S. M. Katarzyna Mróz
generalrådssøster