Mine ,,NEI!”

Jeg kommer fra en katolsk familie. Men jeg tenkte aldri på å gå i kloster. Mitt liv var helt vanlig. Jeg gikk i søndagsmessen, til andakter, sangøvelser i kirken … Men ikke noe mer. Ved et tilfelle begynte jeg å gå i messen daglig. Etter en tid forstod jeg at det ikke var tilfeldig, men Guds plan. Mitt liv forandret seg.

Det ble fullt av glede og tillit. Men bare til et visst punkt da jeg hørte Guds stemme inne i meg. Jeg begynte å si til Gud at dette kunne jeg ikke. Jeg spurte meg selv: “Hvorfor nettopp meg?” Jeg ville gifte meg, få mann og barn. Så begynte jeg å leve mitt liv uten så nær kontakt med Gud. Jeg fikk dårlig samvittighet, for jeg følte at det ikke var riktig. Dagene gikk, men de var tomme og uten interesse. På denne måten hadde jeg mistet Ham. Hvordan skulle jeg fortsette mitt liv uten Ham?

Jeg begynte å forstå at mitt svar allikevel måtte bli „Ja”.

Da begynte jeg å søke en kommunitet som Gud hadde ment for meg. Kanskje Da begynte jeg å lete etter den kommuniteten Gud hadde bestemt for meg. Jeg har funnet den! Nå er jeg lykkelig, nå vet jeg hvor min plass er. Jeg takker Gud for veien Han leder meg. Jeg vet at veien er lang, og jeg er bare et lite menneske og trenger hjelp. Om denne hjelpen ber jeg Ham hver dag.