«Gud vender seg fintfølende til vårt indre. Han gjør seg fortrolig med oss og taler til oss gjennom våre tanker og våre følelser. Og slik foreslår han høye og overraskende mål for oss, slik han gjorde med den hellige Josef.» Herren ønsker stadig mer og stadig rikere liv. Han ønsker «å forme farshjerter og morshjerter»: åpne og entusiastiske, trygge og trøstende hjerter, hjerter som gir seg selv. Og Herren ønsker også hender som følger hjertet. Men «kall, likesom livet selv, modnes kun ved troskap, dag etter dag». «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd» sa Herren; Herren er tro, og derfor kunne Josef være tro. Josef er et forbilde for kall, og paven liker å tenke på ham som en beskytter for kall.