Vi kjenner ikke noen av søster M. Acutinas utsagn. Likevel, er hennes liv og martyrdød et høyt rop til oss. I sitt liv og i sin død, etterlignet hun Kristus, og hun har blitt et skinnende tegn for oss, og for fremtidige generasjoner. Vi er også, ved vårt liv, kalt til, mer og mer, å bli «Kristi avbilde».

„I dag, mer enn noensinne, må vi konsentrere oss om vårt kalls vesen og dimensjon – de evangeliske rådene. Vi har avlagt løftene om å leve radikalt, være Evangeliets lesbare tegn for verden, og samtidig være bønnens mennesker. Hvis vi lever slik, imøtekommer vi, i det stille, vår nestes behov, fordi vi leder dem til den dype tro (…). Vi møter brødre og søstre, som helhjertet ønsker å følge Kristus, i alle fellesskap. Med hele sitt liv vitner de om den autentiske tilhørighet til fellesskapet de lever i. De er disponible og hengivne, og samtidig annerledes enn andre. Man kan hverken forstå fullt ut, eller beskrive deres vesen. De bærer i seg MYSTERIET, og deres liv vitner om Det. Mennesker som lever så radikalt, stråler av gleden, som vitner om Gud, Han som er Kjærligheten. Dette er – etter min mening – ordenslivets oppgave og misjon i dag” (Piet van Breemen: „Powołani i posłani”).

La oss spørre oss selv:
Hvordan kombinerer vi vårt nærvær i verden, med løsrivelse fra den, for å være et tegn på Guds kjærlighet til verden?

Se presentasjon for november 2021