Lengselen er det bedende hjertes grunnholdning, og denne må bli opprettholdt livet igjennom. Den stadige bevissthet om at man ennå ikke er blitt helt oppfylt av den Elskede, må ikke bli byttet bort mot lettkjøpte «rikdommer», enten de nå er av sanselig eller åndelig art. Pass på at du ikke velger det umiddelbart tilgjengelige fremfor den store gaven som ligger beredt for deg. Bevar ditt hjerte i adventsholdning. Ikke tillat noe å komme i veien for din innerste lengsel etter Gud. Du må ikke ofre til avguder på ditt hjertes alter. Kristus må være og forbli den eneste Gud du tilber. Hvis du er ensom, kan det være vanskelig å ha blikket trofast festet på Gud. Men Herren har ment det slik at vi skal ha selskap av hverandre på veien til ham. Å få dele sin gudslengsel med likesinnede, er en gave som iblant blir en forunderlig bærende kraft. Teresa av Jesus skriver at det gjør godt å kunne tale med andre om Gud, og spesielt om hva man opplever i bønnen. Ikke sjelden er det nettopp innenfor et slikt vennskapsforhold at et menneskes gudslengsel kan vokse og modne. Den ene hjelper den andre til å være og forbli fri overfor Gud, ham som man sammen er på vei mot.

Det er først når din bønn blir lengsel, at du virkelig lærer deg å kjenne Herren. Når du er helt rettet inn mot ham, vokser det frem en dyp fortrolighet mellom dere. Mer enn du selv aner gjør Herren seg nærværende for deg. Er det ikke denne virkelighet som blir så vidunderlig illustrert i lignelsen om de uforstandige og de kloke brudeternene (Matt 25,1-13)? De som ikke har holdt sine lamper rennende med lengselens olje, blir ikke sluppet inn til bryllupet. «Jeg vet ikke hvem dere er.» Det er ikke vokst frem noe kjærlighetsforhold mellom Brudgommen og de unge pikene, og derfor står de også overfor en stengt dør. De som har brennende lamper fordi de hadde holdt seg beredt til at Brudgommen skulle komme, blir gjenkjent av ham. Tvers igjennom alt som hadde adskilt dem, er en dyp forening kommet i stand — helt enkelt på grunn av deres gjensidige lengsel! Når Herren endelig kommer, er det ikke som en fremmed, men som den inderlig etterlengtede. Han kjenner dem på sin side igjen, og innbyr dem til sin kjærlighets gjestebud.

Det er ikke bare med din egen lengsels olje at du holder din lampe brennende. For du bærer hele menneskehetens hunger i ditt hjerte. Du identifiserer deg med hele Kirken, ja med hele skapningen som stønner i fødselsveer og i spent forventning lengter etter å få se Guds barn tre frem i all sin glans (jfr Rom 8,19-22). Kirkens og verdens fortærende lengsel lever i deg, arme menneskebarn. Hjertet ditt blir så vidåpent, så rommelig og universelt som Jesu eget hjerte.

Du kjenner deg også igjen i vaktmann-skikkelsen hos Jesaja (kap. 21) og i Sal 130. Selv du kan si: «Herre, dagen lang står jeg på vakt, og er på min post hver eneste natt» (Jes 21,8). Og som fortidens edomitter kommer også nå menneskene og bestormer deg med spørsmål: «Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?» Du som lever ut fra en bedende tro, du som har fått erfare både natt og grålysning og dermed lært Herren å kjenne, du som også har båret frem alle disse menneskers lengsel til ham, kan nå gi dem et håpets ord: «Morgenen har kommet». Du kan rette dine brødres blikk mot Ham som kommer. Det frigjorte hjertet som lever i en eneste stor lengsel, lokker frem Guds gave. Så kunne han heller ikke motstå Marias forventningsfulle lengsel etter Messias, men gav henne sin Sønn, Frelseren. Han kan ikke annet enn å komme de som ofte, lenge og brennende ber ham om det i møte. Hvem kan bedre enn Maria, adventsskikkelsen fremfor alle andre, lede deg inn i den ventende kjærligheten? Har ikke denne kjærligheten preget hele hennes liv, lenge før bebudelsen og helt frem til hennes jordiske livs slutt? I hvert øyeblikk i sitt liv må hun i sitt hjerte ha båret en forventningsfull lengsel etter sin Sønn. Slik medvirket hun til å fullbyrde frelsesverket og til å formidle nåden. Må Maria – forenet med oss, så forenet med sin Sønn Jesus – lære oss å leve i en stadig advent.

Når ditt hjerte nå i sannhet er blitt innrettet mot kjærligheten, skal Kristus snart komme til deg!

Guido Stinissen

(Den belgiske karmelittpateren Guido Stinissen – bror av den kjente forfatter Wilfrid Stinissen – gir oss i sin bok KRISTUS ER DITT LIV en lettfattelig åndelig pedagogikk som kan lære oss meget om Den Hellige Ånds innvirkning på mennesker som følger Kristus.)

KRISTUS ER DITT LIV – oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen

St. Olav Forlag A/S, Oslo 2004

Originalens tittel: Christus is je leven