Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

Når vi feirer pinsehøytiden, minner Kirken oss, hvert år, om troens store mysterium. Dagen da Jesus, før sin himmelfart, lovet apostlene, at han ville sende dem parakletten. Akkurat som han sendte den hellige Ånd til disiplene, så sender sannhetens Ånd til oss. Det er derfor vi i liturgien, i dag, vil påkalle Hans nærvær. Måtte ropet runge i våre hjerter, tanker og bønner, ikke bare i dag, men kontinuerlig: „Kom, Skaperånd”.

Når vi leser Apostlenes gjerninger, legger vi merke til at Jesus holder disiplene tilbake i Jerusalem. Han ber dem om å ikke bli distrahert, eller om å gå tilbake til sine faste aktiviteter. Han ber dem heller vente på utgytelsen av Den Hellige Ånd. De skremte disiplene var maktesløse i møte med situasjonen. Den overveldet deres menneskelig erfaring. De ventet, innelåst i det øvre rom, på hans støtte. Lydige mot Kristus, og sammen med Maria, holder de ut i bønn. Plutselig kommer Den Hellige Ånd over dem, og fyller dem med kraft. «Den Hellige Ånds komme, gjør dem til vitner og profeter (jfr. Apg 1, 8; 2, 17-18), og fyller, i deres hjerter, det mot som driver dem til å formidle til andre, sin tro på Jesus og håpet som fyller dem. Ånden gjør dem i stand til å vitne om Jesus med åpenhet”». (Redemptoris Missio 24). Gaven har de fått dele den med andre. Ånden åpner en ny verden for dem, og viser dem oppdraget de er kalt til å utføre. Apostlene, «bevæpnet med kraft fra det høye», kommer ut av skjulet, står tappert foran folket, og forvandlede taler de til forsamlingen. Deres ord når tilhørerne og forvandler deres hjerter også.

Den samme Hellige Ånd virker fortsatt i Kirken. Vi er som apostlene, sendt av Jesus Kristus, for å arbeide for den frelsende misjon i verden. Vi fortsetter arbeidet, som ble påbegynt oss av våre grunnleggere. Johannes Paul II minner oss om at vi ikke vandrer alene. «Ånden er faktisk kilden til edle idealer, og til menneskehetens initiativ: Med et vidunderlig forsyn styrer Han tidens gang, og fornyer jordens overflate”. Den oppstandne Kristus „virker i menneskenes hjerter ved sin Ånds kraft, og vekker ikke bare ønskene i den kommende tidsalder, men gir samtidig liv, renser og styrker disse edle ønskene.» (Redemptoris Missio 28). Når vi svarer på Kristi røst, går vi ut for å forkynne, handle og vitne om Ham. Er vi klare for dette samarbeidet? Vi må holde ut i bønn, være årvåkne og rede til å motta Guds gave, kraft, lys og visdom. Slik utrustet, vil vi være i stand til å dra dit Gud sender oss, og gjøre det Han vil at vi skal gjøre. Mennesket, som er fylt av Guds Ånd, er åpent og villig til, å la Kristus handle igjennom ham. Slik kan han gjøre store ting. Når vi ser på eksemplet med våre grunnleggeres liv, ser vi at de ikke begrenset seg til en syk person eller til byen Nysa, men de gikk med glede ut for å hjelpe for alle nødlidende. De gjorde det gratis, uavhengig av den nødlidendes sosiale status og religion. (jfr. Første statutter av 1844). Slik virker Den Hellige Ånd. Det er ikke kjent hvor Han kommer fra, og hvor han går hen (jfr. Joh 3,8) men han gir rikelige gaver. Hvis vi åpner vårt hjerte og sinn for Kristi handling, og hvis våre øyne er festet på Ham, som sender oss sin Ånd, vil det ikke være skremmende for oss hvor eller hvem vi hjelper. Vår bevissthet om, at det er Han som arbeider i oss og gjennom oss, vil hjelpe oss til å gå utover våre egne begrensninger, svakheter og frykt. Kristus sender oss for: „å gå ut og forkynne”. Gå i mitt navn, for å helbrede, styrke og tilgi. Du er ikke alene, du er „bevæpnet med kraft fra det høye”, og dette betyr, at der vi handler i hans navn, utfolder arbeidet seg som han selv har planlagt, og vi er bare hans verktøy. Kan du tro det? Deretter handle og utføre din del, resten er Guds sak. Det var bare tolv apostler, og evangeliet de forkynte spredte seg over hele verden. Våre grunnleggere, da de startet sin virksomhet, var bare fire, men deres vakre og sjenerøse tjeneste «fanget» jentenes hjerter, så vår kongregasjon utviklet seg raskt. På kort tid kunne søstrene ta opp tjenesten også i de skandinaviske landene og deretter i andre deler av verden. Kristus har utvalgt oss i dag til å vandre og være «jordens salt og verdens lys» i våre liv- og i vår tjeneste.

Om noen dager vil vi feire Marias gjesting hos Elisabeth. For oss har denne festdagen spesiell betydning. Når vi ser på Maria, la oss understreke hennes holdning til hukommelse, lytting og handling. Maria ble værende i Guds nærhet og talte med ham. Marias holdning er et uttrykk for den hengivenhet og kjærlighet hun hadde til Gud, sin Far, helt fra begynnelsen av. Hun lyttet oppmerksomt til hva Gud sa til henne, trodde på ham og var klar til å samarbeide. Maria begrenset seg ikke til å ville gjøre noe. Hun hørte, handlet hun umiddelbart. Så snart hun hørte, at hennes slektning Elisabeth ventet barn, satte hun av sted. I denne vanskelige og menneskelig umulige situasjonen var Maria ikke i tvil. Hun visste, at ingenting var umulig for Gud, og Elisabeth trengte henne hos seg.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, måtte vår tro på Gud ved Den hellige Ånds kraft styrke vår troskap og tjeneste for alle mennesker, spesielt for de mest trengende, forlatte og ensomme, syke eller lidende. La oss ikke være likegyldige, men forplikte oss personlig å skynde oss til de andre, for å gi dem hjelp, trøst og kjærlighet. Når vi møter vanskeligheter, la oss skynde oss, som Maria for å bringe det som er mest dyrebart vi har, som vi selv har mottatt; Jesus og hans evangelium. La oss dele de gode ordene, og fremfor alt, vitne konkret og gjennom våre handlinger.

Når jeg feirer pinsehøytiden og festen for jomfru Marias gjesting, ønsker jeg dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, en overflod av Den Hellige Ånds, gaver til å utføre deres daglige oppgaver. Måtte hans nåde fylle hjertene med dyp overbevisning om, at vi av Guds kjærlighet, er utvalgt til å ære Gud og tjene menneskene. Måtte han fylle hjertene med glede og trøst, og hjelpe oss å overvinne enhver vanskelighet vi møter. Måtte Maria av gjestingens mysterium støtte og be for oss. I denne viktige tiden berømmer jeg søstrenes forberedelse til det kommende XXVI-generalkapittelet, og jeg ber dere be om at søsterdelegatene må bli ledsaget av Den hellige ånds lys. Jeg vil også takke, Kjære søstre for alle de bønner og hellige messer og messe intensjonene, som blir lest for generalledelsen og for vår kongregasjon.

Når jeg slutter meg til vår felles forventning om Trøsterens gave, sender jeg også hjertelige hilsener fra søstrene av Generalledelsen og fra alle beboerne i Generalhuset,

Deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne