„Den fromme søker å gjenkjenne Guds tegn i de daglige opplevelsene, i årstidenes rekkefølge, i jordens fruktbarhet og i kosmos bevegelser. Gud er lys og kan møtes av dem som søker Ham med et oppriktig hjerte (LF 35), skriver pave Frans.

Når jeg leser disse ordene, tenker jeg på den mest berømte setningen til den hellige Ignatius av Loyola: “å søke og finne Gud i alle ting.”  Er ikke dette også vår konstante ambisjon?  Vismennene dro ut på leting etter den nyfødte Kristus, Messias. Selv om vi allerede lever troen, er vårt livs oppgave også å søke og finne Gud i alt som utgjør verden. Det er i hverdagens utfordringer, i våre plikter, i lidelse, i menneskelige møter, men også i gledene som er gitt oss. Gud er til stede i alt. Det finnes imidlertid en holdning, som hindrer vår daglige opplevelse av Gud: Det er, hvis vi vil møte Ham, på eksepsjonelle steder, til bestemte tider og i passende ritualer. Selv om vi trenger steder og uforstyrret tid for å møte Gud, må vi ikke lukke Ham inne, i disse rommene, for da vil vi ikke lenger finne Ham i hverdagen.

Jesus ble født i Betlehem, som på den tiden ble ansett som ubetydelig, og det var dit vismennene måtte gå for å finne Gud. I evangeliet leser vi: “Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham.” (Matt 2, 9-11).

La oss be den nyfødte Herre om å gi oss nåde til å finne Ham i alle ting, og tilbe Ham med glede i våre hjerter.

Til ettertanke:

• Er mitt hjerte åpent for den konstante søken etter Gud i hverdagen?
• Hva betyr det for meg å “finne Gud”?

For å utdype formasjonens tema:

• Preken av pave Frans på høytiden for Herrens Åpenbæring, 6. januar 2017

„Et bilde på å søke, er vismennene, som ble ledet av stjernen helt til Betlehem (jfr. Mt 2:1-12) For dem vises Guds lys, og en reise må gjennomføres. Stjernen leder dem på veien, og de søker og finner. Stjernen er tegnet på Guds tålmodighet. Våre øyne må tilvennes, før vi kan se Ham, i Hans glans. Troende er vandrere; vi må være klare til å la oss lede, til å legge vekk vårt eget. for å søke Gud, som er Den Evige Overrasker” (LF 35).

. (LF 35).