Kjære søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth

I juletiden besøker vi våre kapeller og kirker for å stoppe opp for et øyeblikks meditasjon ved julekrybben, mens våre tanker går til krybben i Betlehem, der Maria la sitt nyfødte barn. Når vi mediterer over julens mysterium, mediterer vi over Ordet som ble menneske og tok bolig iblant oss (jfr. Joh. 1,14). Julenatten åpenbarer for oss sannheten om at Gud har elsket verden så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (jfr. Joh. 3,16). Kontemplasjonen av det hjelpeløse lille barnet som ble lagt på høyet, er kontemplasjonen av Ordet som var i begynnelsen hos Gud (jfr. Joh 1,2). I dette nyfødte barnet ser vi et tegn på Gud, hans Ord som taler til oss.

Evangelisten Lukas beskriver hvordan Gud, gjennom en engel, forkynner det glade budskap til de fattige hyrdene: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren” (Luk 2,10-11). Gud har mange ganger og på mange måter i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene (jfr. Hebr. 1,1). Gjennom julens mysterium forbereder han mennesket til å motta Ordet som er blitt kjød. Han oppfordrer folk til å tro at i dette spedbarnet kommer Frelseren til verden, at gjennom ham vil frelse komme for alle, og at bare i ham og gjennom ham vil mennesket få evig liv. Som salmisten sier: “Herren har gjort sin frelse kjent, åpenbart sin rettferd for folkenes øyne. Han husker sin miskunn, sin trofasthet mot Israels hus. Hele jorden har sett frelsen fra vår Gud (Salme 98,2-3). Gud er ubøyelig i forkynnelsen av frelsens ord. Han tar form av et barn, blir en av oss for å komme stadig nærmere oss, fordi han ønsker å nå folks hjerter, han ønsker å bli tatt imot av dem.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Når vi betrakter sannheten om det inkarnerte Ord som har bodd iblant oss, erfarer vi hans nærvær og kraft. Ordet som taler til oss, som vi møter i Den hellige skrift, i den eukaristiske liturgi, i tidebønner eller i personlig meditasjon, er Visdomsordet som gir oss lys. Det er Kristus som er «verdens lys», som profeten Jesaja nevner når han sier: «Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram» (Jes 9,1). Vi trenger lys slik at vi ikke vandrer i mørket. Dette Lyset er alltid svaret på våre spørsmål, han er visdommen og styrken slik at vi ikke gir etter for fristelse og forblir i mørke, men vandrer med ham gjennom livet. Det er opp til oss om vi ta imot Jesus – vårt Lys.

Når vi feirer enda en jul i våre liv, ser vi mer eller mindre bevisst på den lille krybben for å se Gud der. Og kanskje spør vi oss selv, hvorfor går vi stadig tilbake til hendelsene fra 2000 år siden hvert eneste år? Hvorfor gjenopplever vi de samme mysteriene om og om igjen? I sin visdom lærer Kirken oss at den ikke bare er en gjentagelse av hendelser, et minne om historien, men fremfor alt at den er en feiring av Guds Sønns inkarnasjonens mysterium og den stadig dypere tro hjelper oss å se på nytt Gud som er født for oss. Det hjelper oss å igjen oppdage han som er blitt Ord, Visdom og Lys på våre livs veier.

Juletiden er en god anledning til å stoppe opp et øyeblikk og lade batteriene ved Betlehemskrybben. Vi er invitert til å be, til å snakke med Gud som taler til oss i vårt hjertes stillhet. Det er her ved det guddommelige barnet, at vi hører Ordet som forandrer og styrker oss, her får vi vite hva Gud forventer av oss. La oss bruke mer tid denne julen til meditasjon av hans ord.

La oss ønske hverandre mange gode lengsler, spesielt de som fører til hellighet og bærer gode frukt. La oss ønske hverandre visdom som vil bringe oss nærmere Gud, gleden som vi vil dele med andre, håpet, fred og Guds velsignelse i vårt daglige liv. Måtte Maria, som fødte livets Ord, bli for oss alle et forbilde og en oppmuntring til evig tilbedelse av det inkarnerte Ord.

Åndelig forenet i den gledelige feiringen av Herrens fødsel, forsikrer jeg alle kjære søstre og kjære medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth om min for bønn ved julekrybben. Jeg sender også julehilsener og søsterlige hilsener fra generalrådssøstrene og alle beboerne i generalatet

i Jesu Hjerte kjærlighet
s.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne