Ifølge Prologen er Logos oppfyllelsen av hele frelseshistorien. Full av nåde gir han seg selv til mennesket for å føre det til Faderen. Vår frelse virkeliggjøres gjennom Sønnens lydighet, hvis komme ble forutsagt av profetene: «Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme (…) Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn» (Mika 5, 1-3). Logos frelser oss med Faderens kraft, og gir oss nåde etter nåde. Han forblir vår Frelser og Fredsfyrste. Han bringer frigjøring fra synd og kommer med håp om evig liv. Dette Ordet forbereder våre hjerter til dialog med Faderen, som «ut fra sin kjærlighets fylde, henvender seg til menneskene som til venner (…) og søker omgang med dem for å innby dem til fellesskap med seg og oppta dem i dette fellesskap» (Annet Vatikankonsil, Dei Verbum, 2). Logos inviterer også oss inn i denne dialogen med Faderen. Han vil at vi skal gå ut av våre handlingsmønstre og bli levende vitner om Evangeliet. La oss følge våre Grunnleggerinners eksempel og møte behovene til menneskene som står rett ved siden av oss. Kjærlighetsgesten får Ordet til å leve i manges hjerter, og får dem til å oppleve Guds kjærlighet; Kjærlighet som frelser.

«For kristendommen er ikke en bokens religion, den er en Guds Ords religion. Denne er ikke et nedskrevet og stille ord, men et levende og inkarnert Ord» (Hellige Bernard av Clairvaux, Homilie super missus est, IV, 183). Når blir jeg et vitne om det levende Ord som frelser?