Kjære søstre,

Når vi erfarer dagens fest for Jomfru Marias gjesting, forener hver enkelt av oss, så vel som hele kongregasjonen, seg i takksigelse og gledelig feiring. Evangelisten hl. Lukas bringer oss nærmere møtet mellom de to mødrene. For å forstå gjestingens dybde, trenger vi utvilsomt, å se på den, i lys av bebudelsens mysterium. Disse to hendelsene viser oss, hvor mye Gud kan utrette i livet til den, som elsker Ham og er åpen for Hans ord. Både hl. Elisabeth og Maria ble berørt av kraften i Guds velsignelse. Elisabeth fødte barnet, da hun var høyt oppe i årene. Maria, fylt med Den Hellige Ånd, ventet også barn. Som hl. Paulus forteller: „Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn” (Gal 4,4). Tidens fylde er høydepunktet i verdens historie. Det var tiden, da Gud utøste nådens fylde over Maria. I Hennes uberørte livmor formet Han Kristi kropp og oppfylte slik Sine løfter.

Kjære søstre, for våre grunnleggere ble nettopp gjestingens mysterium, oppmuntringen til trofast å lese Guds Ord, konkret a ta imot Guds vilje, og til å hjelpe andre. Møtet med Gud er å gjenkjenne Gud i ethvert menneske, aller mest i den trengende. Våre mødre, gjenkjente Ham, som generasjoner av senere søstre gjorde, og de fulgte Marias eksempel. De trakk styrke og glede til offervillig tjeneste for sin neste, fordi de møtte Den levende Gud, som styrket dem med Sin nåde. Etter pater Frankiewicz beretning, mottok mødrene det hl. Sakrament og velsignelsen, før de begynte sin ambulatoriske omsorg for de syke. Etter den hellige begynnelsen, gikk de med tillit til Gud til sitt arbeid (jfr. Matka Maria Merkert s.200). Bønn inspirerte dem til handling, og lærte dem å elske og tjene menneskene på Jesu måte. Pave Benedikt XVI skrev: „Jeg ser med Kristus og kan gi de andre mer enn de ytre nødvendige ting, gi dem det kjærlige blikk de trenger. Her ser vi den nødvendige vekselvirkning mellom kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten” (Gud er kjærlighet, 18). Gjennom offervillig å hjelpe våre medmennesker, kommer det ekte møte med Gud til uttrykk.

Guds tjenerinner, martyrsøstrene, betraktet også Marias eksempel. Hun tok imot Jesus og forble forent med Ham. I bønn hentet de styrke til hverdagene, og til å vokse i tro. Det “Ja”, som de hadde sluttet seg til, ved avleggelsen av ordensløftene, vokste og modnet i dem. Hver dag, hver situasjon, og alle daglige plikter ble et konstant “ja” til Hans kall. Martyrsøstrene var trofaste og tapre. De holdt ut, også da de det gjaldt som mest; å beskytte sin neste og sin egen kyskhet. Deres etterfølgelse av Jesus var både helt konkret og samtidig krevende. De var i stand til å vitne om sin tilhørighet og kjærlighet til Jesus. De trakk seg ikke tilbake i møte med farer, eller da deres egne liv var truet. Da, i det vanskelige øyeblikket, klarte de å bekrefte sine „ja” til Gud for alltid. „Nestekjærlighet – fullkommen i deres tilfelle – er en vei der vi også kan møte Gud” (Deus Caritas Est, 16).

Kjære søstre, Maria lærer oss å forstå de nødvendige handlinger for „vår tid”. „I sin fylt av tro «Se, jeg», vet Maria ikke, hvilke farlige veier hun må gå, hvilke lidelser hun må tåle, og hvilke trusler hun vil møte. Hun innser likevel, at det er Herren som kaller Henne, og Hun stoler fullt og helt på Ham. Hun overgir seg til Hans kjærlighet.” (Angelus 21. desember 2014) På den måten forteller Maria oss, hvordan vi kan åpne vårt hjerte for Guds inspirasjon, nøye kan lytte til Den Hellige Ånd, og hvordan vi kan stole på Guds kjærlighet og la oss lede av den. Mitt liv tilhører ikke meg. Fra unnfangelsen av er jeg i Guds hender. Han veileder og vokter meg. Alt som møter meg, er Hans gave. La oss derfor ikke være redde for å stole på Gud. La oss ikke være redde for å forlate vårt eget “Nasaret”, komme bort fra det vi kjenner så altfor godt. La oss ikke være redde for å „stå imot” og overvinne frykt, tvil, egoisme og vaner. Gud har sendt oss, og Han gir av Sin nåde og gjør oss skikket til å utføre oppgavene, som vi er betrodd. La oss ta Ordet til oss, slik Maria tok Det, og la oss gå dit, hvor Gud sender oss, til bestemte steder og til konkrete mennesker. La oss ikke være redde for å bære Kristus dit også. Sammen med Ham, vil våre liv være tydelige, og våre ord være riktige for tid og sted. Våre møter med andre vil da være fulle av respekt og verdighet, uten misunnelse og sjalusi. Maria tjente Sin slektning med samme glød, som Hun tjente Herren. Hun ønsket ikke å begrense sin kjærlighet til Gud, og hun satte heller ingen grenser for kjærligheten til sin neste. For Maria var ikke noe arbeid for lavt, kjedelig eller ydmykende. I tillegg valgte Hun å oppfylle alt med et smil, slik at verken tretthet eller indre motvilje kunne sees på Henne. (jfr. Jean Galot, Pełna łaski s.62). Maria er forbildet på hvordan vi kan møte vår neste, hvordan vi kan elske og tjene ham. Daglig vanlig tjeneste og medmenneskelig hjelp, i det vanlige liv, er muligheten for oss til å gi Jesus videre. Ham, som vi bærer i oss gjennom Eukaristien. Marias villighet til å tjene og dele glede, kaller oss til å følge Hennes eksempel. Vi kan være offervillige og uselviske i tjeneste for andre. I dag trenger vi, mer enn noensinne, å betrakte Maria og følge Hennes eksempel, for med glede å utføre oppgavene, som er betrodd oss. Vi kan dele brød og vennlighet og et smil. Kanskje det er verdt å granske våre holdninger, ord og handlinger, slik at vårt liv virkelig blir et klart tegn på Guds kjærlighet, som Han ønsker å gi til verden gjennom oss.

I forbindelse med dagens fest, i samsvar med våre Konstitusjoner, vil vi fornye våre ordens løfter, som en andakt. Ved denne handlingen, la oss igjen være dypt klar over løftenes betydning, dimensjon og fremfor alt deres verdi. Vårt „jeg lover kyskhet, fattigdom og lydighet” talt for og til Gud, sikter til hele vårt liv og alle dets dimensjoner, og bringer Guds velsignelse over oss. Jeg tilhører Gud, er helt og holdent Hans, og Han er min. – Er jeg klar over dette, hvert øyeblikk av mitt liv? Evangeliske råd er veiviser for meg, og trofast oppfyllelse av dem gjør meg lykkelig og leder meg til min Himmelske Brudgoms evige Rike. La oss ha mot og tro på Guds kraft, til å etterleve konsekrasjonens gave, og som Maria, bære Kristus til dem vi er sendt til.

Kjære søstre, når vi feirer vår idéfest, ønsker vi for hverandre, at Maria skal være til stede i vårt liv. Vi ber om Guds velsignelse, om håpets og kjærlighetens dyd. Måtte Hun, som trodde, be Ham om troens sterke nåde for oss; Hun, som var ydmyk, vil hjelpe oss til ydmykhet; Hun, som frydet seg i Gud, vil lære oss fullkommen glede. Måtte våre ærverdige, Guds tjenerinner, martyrsøstrene, hjelpe oss til trofast å følge Jesus etter de evangeliske råds vei, og i gledelige tjenesten for andre. Jeg ønsker alle søstre mye styrke og iver i å utføre daglige oppgaver.

Åndelig forenet ved Marias gjesting hos Elisabeth, sender jeg dere, elskede søstre, og til vår ordens unge, hjertelige hilsener, også fra rådsøstrene og generalatets beboere,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne