11. mai er det minnedag for Den salige Maria Paschalis og hennes 9 medsøstre
Paven anerkjenner døden til 10 elisabethanske Søstre, drept under andre verdenskrig, som martyrdød
19. juni 2021 undertegnet pave Frans dekretet om martyrdød for søster M. Paschalis Jahn og hennes IX ledsagere. Dermed har veien til fremtidige saligkåring av våre søstre blitt åpnet. Allerede i dag betror jeg alt forberedende arbeid for søstrenes saligkåring, til deres bønner, kjære søstre. Med de hjerteligste hilsener, også på vegne av deltakerne på plenarkonferansen. Sr. M. Samuela Werbińska – generalpriorinne.
Paven anerkjente døden til 10 elisabethanske Søstre, myrdet under andre verdenskrig, som martyrdød: Det er Søster M. Paschalis Jahn og hennes ni ledsagere fra St. Elisabethsøstrenes kongregasjonen. De ble drept i forskjellige landsbyer i Schlesien og en av søstrene i Tsjekkia (Sobotín) i 1945. Soldater, fra den røde armé, drepte dem. Søstrene forsvarte sin kyskhet til det siste, samtidig som de beskytte menneskene, som var betrodd til deres omsorg. Pave Frans anerkjente deres martyrdød. Han åpnet dermed opp for deres fremtidige saligkåring. Saligkåringen vil finne sted i Wrocław.
I deres samtid, med terror og trusler, gikk de elisabethanske søstrene sin egen “Korsets vei”. De etterfulgte den lidende Kristus. Til slutten, forble de trofaste mot sitt samaritanske kall og sin barmhjertighetstjeneste for syke, eldre og for foreldreløse barn. Mange av Søstrene ble brutalt torturert, før de døde.
Disse ti elisabethanske kvinnene representerer mer enn hundre søstre, som ble myrdet under andre verdenskrig av soldater fra den røde armé.
Minnet om de heroiske martyrer har blitt holdt levende siden 1945. Elisabethsøstrenes Kongregasjon kunne ikke gå offentlig ut med deres historie, på grunn av den politiske situasjonen i Polen. Det var først etter år 1976, at man kunne offentliggjøre navnene til de heroiske søstrene. Da kunne det også begynne arbeidet for deres saligkåring. De ydmyke elisabethanske søstre ser ut til å være, lik de tapre bibelske kvinner. Søstrene stod overfor dem, som med stort hat refererte til Gud, og til alt som var forbundet med Gud og Gudstro. De har både blitt et tegn på motstand, og et tegn på håp for fremtidige generasjoner. Deres heroiske død roper i dag ut til forsvar for kristne verdier.
Martyrsøstrenes samtid, var en stor prøvelse for nestekjærlighet. – De som etterfulgte Jesu kjærlighet, var ikke ansett som idealer. Søstrenes tro og livsvalg var absolutt forskjellig fra idealene til de, som drepte dem. Alt som var hellig, Søstrenes gudstro, ble grunnen til deres død. Enhver mørk tidsalder blir åpenbart i Kirken gjennom de hellige. I dag, når vi ser en så såret og sammensatt generasjon katolikker, må virkelig minnes de mange hellige, som døde for Herren Gud. Blant de som døde er ti av elisabethanske martyrer.
Hva deres martyrdød forteller den moderne verden i dag? Deres martyrdød viser troskapens frukt til de religiøse løftene og karismaen til elisabethsøstrenes grunnleggere. Deres heroiske død er deres testamente. Det kan bli grunnlaget for innseglet av moralske verdier, kristne verdier. De verdiene som trampes og ydmykes i dag, spesielt kyskhetsløftet.
FACEBOOK OM MARTYRSØSTRE PÅ POLSK
Salige martyrer Søster Paschalis og hennes ni medsøstre fra St. Elisabethsøstrenes kongregasjon
Tidspunkt for offer
Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. (Joh 15,18)
Perioden av andre verdenskrig (1939-1945) brakte med seg store materielle og åndelige ødeleggelser. Uskyldige mennesker, som sto i veien for nazistenes okkupasjon, ble utsatt for lidelser. Mange prester, ordens- og legfolk har utgytt sitt blod på grunn av sin tro på Gud og tilhørighet til Kirken. Denne situasjonen endret seg ikke særlig mye i landene okkupert av Den røde armé på slutten av og like etter krigen. Listen over Kristi vitner fra denne perioden er lang: prester, munker, ordenssøstre og legfolk ble drept, mishandlet og ydmyket. Mange jenter, kvinner og søstre ble voldtatt til tross for sin heroiske motstand, og etter et visst punkt var videre forsvar umulig. Ofrene ble ofte „kneblet” av et skudd for godt.
I mange år var deres heltemot forbudt å snakke om. I dag er navnene deres hentet fra historiens sider for å vise moderne mennesker standhaftige trosvitner. Blant dem er det en gruppe på over hundre elisabethsøstre, som med sin død bekreftet sin troskap mot Gud, sitt kall og sin kjærlighet til andre mennesker. Ti utvalgte søstre representerer alle de elisabethsøstrene som døde i hendene til soldatene fra Den røde armé. Dette hendte under ulike omstendigheter i 1945 i Nedre og Øvre Schlesien og andre steder.
Søstrene, i sin barmhjertighetstjeneste mot sin neste, led martyrdøden for å forsvare sin egen og andres verdighet og kyskhet.
Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans. (Åp 2,10)
Soldatene i Den røde armé ødela alt og alle som var knyttet til Gud og Kirken. Deres brutale og bestialske oppførsel var årsak til mental og fysisk utmattelse, som ble opplevd på en spesiell måte av ordenssøstrene, deriblant elisabethsøstre.
I spissen for gruppen av elisabethanske martyrer er den yngste av dem, den 29 år gamle salige M. Paschalis (Maria Magdalena) Jahn. Hun ble født 7. april 1916 i Górna Wieś – i dag Nysa (nå Opole bispedømme), som den eldste av fire søsken. Tre dager etter fødselen ble hun døpt i St. Johannes Døperens sognekirke i Nysa.
Hun gikk på barneskolen i Nysa, fortsatte deretter sin utdannelse og begynte å jobbe i et privat fruktbehandlingsanlegg. Ved årsskiftet 1934/35 sluttet hun seg til sine foreldre og søsken som dro til Herne/Westfalen, hvor hun begynte i en jobb og Congregatio Mariana. Et år senere vendte hun tilbake til Nysa. Hun tok seg av husets eier Anna Langfeld og hennes blinde søster.
30. mars 1938 gikk hun inn St. Elisabethsøstrenes kongregasjon. 19. oktober 1939 avla hun første ordensløfter og ble sendt til Kluczbork og to år senere til Głubczyce. Fra april 1942 bodde hun på St. Elisabethhjemmet i Nysa, hvor hun jobbet som kokk og tok seg av eldre og syke søstre. Da Den røde armé nærmet seg Nysa i mars 1945, forlot søster M. Paschalis og søster M. Fides byen på priorinnes ordre. De nådde Velkie Losiny og deretter Sobotin (Tsjekkia), hvor de fant ly. De tjente i kirken og i sogneboligen, og de hjalp til med omsorgsarbeidet for syke og eldre. 11. mai 1945 ble salige M. Paschalis brutalt angrepet av en sovjetisk soldat som ville at hun skulle bli med ham. Han tvang henne til å underkaste seg ham og truet med å drepe henne. Søsteren motsto ham modig, og da hun innså at hun ikke kunne forsvare seg lenger, knelte hun ned, tok et kors fra rosenkransen i hånden og sa bestemt: „Jeg bærer en hellig kjole [ordensdrakt] og jeg vil aldri gå med deg”. Etter disse ordene truet angriperen med å drepe henne. Søsteren svarte: „Jeg tilhører Kristus, Han er min Brudgom, skyt meg”. Hun knelte ned og ba: „Min Jesus, gi meg styrke”, og ba folk rundt seg om tilgivelse. Etter et øyeblikks stillhet satte et skudd en stopper for hennes jordiske liv. Dødens vitner var imponert over denne unge søsterens mot. Hun ble gravlagt på den lokale kirkegården i Sobotin med deltagelse av presteskapet, elisabethsøstre og mange troende. Fra det øyeblikket hun døde, ble hun sett på som et forbilde for kyskhet for unge mennesker. Av innbyggerne i Sobotin ble hun kalt for „den hvite rosen fra Tsjekkia” (Ołomunieck bispedømme).
20. februar, da salige M. Edelburgis (Julianna) Kubitzki forsvarte seg igjen mot voldtekt, ga hun sitt liv. Hun ble født 9. februar 1905 i Dąbrówka Dolna nær Namysłów (nå Opole bispedømme). Hun trådte inn i St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i juli 1929. 29. juni 1936 avla hun evige løfter. Hun tjente som poliklinisk sykepleier i Wrocław/Nadodrze og Żary, hvor hun opplevde Den røde armés innmarsj. Etter byens okkupasjon ble søstrene ved tvang kastet ut av huset og fant ly i sognebolig, hvor de innrettet et kapell i et av rommene. Natt til 18. februar angrep soldatene søstre og flere jenter, som ble misbrukt på en brutal måte. Salige M. Edelburgis bekjente: „Under ingen omstendigheter vil jeg utholde det lenger, selv om det også kan koste meg livet”. 20. februar brøt soldater seg inn i rommet der søstrene hadde gjemt seg. De krevde at søster M. Edelburgis skulle bli sammen med dem. Konfrontert med motstand avfyrte angriperen flere skudd mot søster M. Edelburgis, som snart døde. Kroppen hennes ble på rommet i tre dager for å forhindre ytterligere vold fra soldatene. Hun ble gravlagt på motsatt side av hovedportalen til Jomfru Marias Opptagelse i sognekirke i Żary (nå Zielona Góra-Gorzów bispedømme).
Salige M. Rosaria (Elfrieda) Schilling ble også offer for en brutal voldtekt. Hun ble født i Wrocław i en evangelisk familie 5. mai 1908. Hun gikk på en husholdningsskole i Nysa, drevet av elisabethsøstrene. Etter å ha konvertert til katolisismen som tjueåring, sluttet hun seg til elisabethsøstrene. Hun avla evige løfter 29. juli 1935. Hun tjente i pastoral tjeneste og administrasjon i Hamburg, Głogów, Nysa, Katowice, Legnica, Chojnów og Nowogrodzec over Kwisa.
Søster M. Rosaria var på filialen i Nowogrodzec, da de sovjetiske troppene tok over byen 18. februar 1945. Sammen med andre søstre gjemte hun seg i et tilfluktsrom. Sent på kvelden 22. februar 1945 gikk tre soldater inn i lyet på komissærens ordre, og til tross for motstanden tok de søster M. Rosaria med seg til hovedkvarteret. Hun ble gjengvoldtatt og kom tilbake til lyet utmattet, dekket av blod, i en revet ordensdrakt. Hun var på dødens rand, men helsen hennes forbedret seg nok til at hun klarte å fortelle søstrene om alt som hadde skjedd. Neste dag beordret militærkommissæren søstrene til å gå til kommandanten, med unntak av søster M. Rosaria. Til tross for sin svakhet gikk hun likevel ut med alle, idet hun ønsket å unngå ytterligere voldtekt. Den rasende kommissæren, som så søster M. Rosaria komme, skjøt i hennes retning. Hun hvisket: „Jesus, Maria!” Neste skuddet var dødelig. De heroiske elisabethsøstrenes lik ble funnet først etter et halvt år. Hennes jordiske levninger er gravlagt på sognekirkegården i Nowogrodzec (nå Legnica bispedømme).
Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. (Matt 25,40)
Salige M. Adela (Klara) Schramm ble født 3. juni 1885 i Łączna ved Kłodzk (nå Świdnice bispedømme). I 1912 sluttet hun seg til elisabethsøstrene, og avla evige løfter 29. juni 1924. Hun tjente i Ramułtowice, Szklarska Poręba, Wałbrzych/Sobięcin og Godzieszów, hvor hun var fellesskapets priorinne. Søster M. Adela bestemte seg frivillig og med full bevissthet for å holde seg på plass og ta vare på eldre kvinner som var overlatt til hennes omsorg. Etter at landsbyen ble okkupert av Den røde armé, fant hun ly med underordnede hos gårdens eiere: Maria og Paweł Baum. 25. februar 1945 brøt soldater seg inn i huset. Salige M. Adela, som forsvarte sine underordnede og gudviet kyskhet, ble skutt, og med henne vertene og andre folk som var der. Alle ble begravet i Godzieszów (nå Legnica bispedømme) på vertens eiendom, i en bombetrakt. På dette stedet ble det reist en minnetavle over deres død.
Salige M. Sabina (Anna Jadwiga) Thienel ble født 24. september 1909 i Rudziczka ved Prudnik (nå Opole bispedømme). Hun gikk inn i St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i 1933, og avla evige løfter 31. juli 1940. Som sykepleier tjente hun de eldre og syke på St. Nikolashjemmet i Wrocław. I 1944 ble søster M. Sabina, sammen med underordnede, evakuert til Lubań av sikkerhetsgrunner, hvor elisabethsøstrene gjennomførte polikliniske og omsorgsfulle aktiviteter. 28. februar 1945 erobret Den røde armé byen, og soldater ble innkvartert i søstrenes hus. Søstrene og beboerne fikk ikke lov til å forlate bygningen, de ble trakassert, ydmyket og voldtatt. Da en av dem prøvde å jage søster M. Sabina ut av rommet, tryglet hun Guds mor om hjelp mens hun holdt fast på korset og sa: „Guds mor, la meg dø som jomfru, beskytt min jomfrudom”. Ved å motstå beskyttet søster M. Sabina jomfrudommen. 1. mars 1945, da søstrene ba, gjentok salige M. Sabina sin anmodning til Maria om å dø som jomfru. Da suste en kule gjennom døren, traff henne rett i hjertet og forårsaket hennes død. Hun ble gravlagt på den katolske kirkegården i Lubań (nå Legnica bispedømme).
Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Joh 15,13)
Til tross for frykt for sitt eget liv og sin egen jomfrudom, forsvarte søstrene andre kvinners, søstres og jenters verdighet. Salige M. Melusja (Marta) Rybka ble født 11. juli 1905 i Pawłów ved Racibórz (nå Opole bispedømme). Hun sluttet seg til elisabethsøstrene i 1927 og avla evige løfter 31. juli 1934. Hun tilbrakte sitt ordensliv på St. Georghjemmet i Nysa, hvor hun tjente i hagen, i bakeriet og på gården. Under krigen tok hun seg av eldre og syke og tok vare på jenter – elever på husholdningsskolen. Søster M. Melusja ble angrepet av en soldat fra Den røde armé, og hun ble skutt 24. mars 1945 da hun fast og bestemt tok ei jente i forsvar som soldaten ville bortføre med et visst formål. Hun kjempet voldsomt og ofret sitt liv for å forsvare sin kyskhet. Ifølge vitner forsvarte søster M. Melusja huset fra total nedbrenning, for brannen satt av soldatene stoppet i rommet der den drepte søsterens lik lå. Salige M. Melusjas rester hviler i en massegrav i søstrenes hage i Słowiańska 16 i Nysa (nå Opole bispedømme).
Salige M. Sapientia (Łucja) Heymann ble født 19. april 1875 i Lubiesz v. Wałcz (nå Koszalin-Kołobrzeg bispedømme). Hun gikk inn i St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i 1894. Hun avla evige løfter 2. juli 1906. Hun tjente som sykepleier i Hamburg og deretter i Nysa. Den røde armés innmarsj til Nysa forsterket atmosfæren av frykt og usikkerhet. 24. mars 1945 samlet søstrene fra St. Elisabethhjemmet seg i refektorium på ordre fra soldatene. En av soldatene vendte seg til den unge søsteren og ønsket å ta henne ut med makt. Salige M. Sapientia ba ham om ikke å gjøre det: Å, vær så snill, nei. Etter disse ordene satte soldaten pistolen mot hodet hennes og skjøt. Hennes jordiske rester hviler i en felles grav i klosterhagen i St. Elisabethhjemmet i Nysa (nå Opole bispedømme).
Et annet offer for sovjetiske soldaters brutalitet var salige M. Adelheidis (Jadwiga, Agnieszka) Töpfer, som ble skudd 24. mars 1945. Hun ble født 26. august 1887 i Nysa (nå Opole bispedømme). Hun sluttet seg til St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i 1907 og avla evige løfter 28. juli 1919. Hun hadde en spesiell pedagogisk predisposisjon, i mange år var hun lærer på og rektor for husholdnings- og håndverksskolen i Koźle og på St. Georginternatet i Nysa fra 1942. I 1943 ble hun sendt til St. Notburgahjemmet i Nysa. Under byens okkupasjon av De røde armé søkte de syke og eldre tilflukt hos søstrene. Salige M. Adelheidis ble hos dem. Bortsett fra ekstremt vanskelige levekår fant hun alltid sted og hjelp for de trengende, hun var dette husets sjel. Soldatene gikk rundt i byen, og en gang kom en av dem inn i rommet der søsteren bodde med underordnede sine. Han løftet sin blodige hånd truende og spurte hvem som hadde skutt fra dette stedet. Selv om alle svarte at de ikke hadde skutt, skjøt han søster M. Adelheidis. Hennes legeme ble stedt til hvile på Jerusalem kirkegård i Nysa (nå Opole bispedømme).
25. mars 1945 ble salige M. Felicitas (Anna) Ellmerer skutt i Nysa. Hun ble født 12. mai 1889 i Grafing nær München (München og Freising erkebispedømme). 1911 gikk hun inn i St. Elisabethsøstrenes kongregasjon. Hun avla evige løfter 5. juli 1923 i Wrocław. Hun var lærer og pedagog i Düsseldorf, Kup og Nysa. Sovjetiske soldater stasjonert på St. Elisabethhjemmet angrep søstrene stadig, som derfor opplevde mange dager med frykt og skrekk. Som svar på soldatenes brutale oppførsel ba priorinnen dem om å la søstrene være i fred. En av soldatene slo henne med et geværløp, noe som førte til at hun mistet bevisstheten. Salige M. Felicitas skyndte seg til hennes hjelp. En soldat utnyttet dette og prøvde å ta henne med seg ut. Søster M. Felicitas forsvarte seg sterkt og sto imot, så avfyrte soldaten et varselskudd. Søsteren sto tappert mot veggen, strakte ut hendene i form av et kors og ropte høyt ut: „Evig lever Kristus Ko…!” Det siste ordet ble avbrutt av en dødelig kule. Den sinte overfallsmannen trampet på sitt offers hode og bryst med tunge støvler. Hennes jordiske rester hviler i en massegrav i klosterhagen i Nysa på Słowiańska 16 (nå Opole bispedømme).
Salige M. Acutina (Helena) Goldberg ble født 6. juli 1882 i Dłużek på Ermland – datidens Øst-Preussen (nå Ermland erkepispedømme). I en alder av 23 år sluttet hun seg til det elisabethanske fellesskapet og avla sine evige løfter 25. juli 1917. I mange år tjente hun som sykepleier i en vannbehandlingskur i Wleń, deretter på et hjem for pensjonerte prester i Nysa. Fra 1941 arbeidet hun som lærer på et barnehjem i Lubiąż, der det bodde foreldreløse barn som hadde mistet foreldrene sine under krigen. Etter at Den røde armé kom inn i byen 26. januar 1945, fikk søster M. Acutina høre om soldatenes bestialske oppførsel. Derfor våket hun spesielt over sikkerheten til jentene som var overlatt i hennes omsorg. Hun ble skutt 2. mai 1945 idet hun tok unge jenter i forsvar, dekket dem med sin egen kropp og forsvarte deres kyskhet og uskyld. Søster M. Acutina ble gravlagt på sognekirkegården i Krzydlina Mała (Wrocław erkebispedømme).
Hvis hvetekornet faller i jorden og (…) dør, bærer det rik frukt. (jfr Joh 12,24)
Søstrene forberedte seg til sitt livs avgjørende øyeblikk ved trofast å oppfylle sine ordensplikter og daglig og offervillig å utføre barmhjertighetsgjerninger. I Guds Forsyns planer ble de valgt til å ofre den vakreste gaven, som er livet. Frykt, usikkerhet, lidelse og angst satte deres tro, tillit og kjærlighet på prøve. Selv om de mistet sitt jordiske liv, tror vi på at Kristus ga sine bruder evig herlighet.
Til tross for ugunstige politiske omstendigheter overlevde minnet om deres ekstraordinære heltemot mange år etter deres død. Alle søstrene ble sett på som martyrer fra det øyeblikket de ble drept. Dette kommer frem i generalpriorinne M. Mathildis Küttners rundskriv til søstrene i 1946: „Absolutt, året 1945 akselererte vår modenhet med flere år, ga mange spesielle nådegaver til oss og til hele kongregasjonen. (…) Det var den største perioden med lidelse siden kongregasjonen ble grunnlagt. Guds nåde var så sterkt forenet med våre søstre i denne mangesidige lidelsen at de ble heltinner av offer for nestekjærlighet og martyrdød. Vår kongregasjon kan overgi sin første gruppe martyrer for Guds trone. Det er søstre som ga sitt liv i heroisk kamp for sin kyskhet. De led med et slikt mot og en slik styrke og utholdenhet at jeg bare kan tenke på og snakke om dem med den dypeste respekt”. Denne oppfatningen ble opprettholdt og formidlet i ulike publikasjoner. Elisabethsøstre, prester og troende legfolk ber om martyrenes forbønn og tar imot nåden de ber om.
For den moderne verden er søster M. Paschalis og hennes medsøstre fremfor alt et talende tegn på motstand mot sivilisasjonen som mangler kjærlighet. De er som „modige kvinner” fra Bibelen, fast forankret i Gud. De bringer håp til Kirken om seieren i sannhet, godhet og kjærlighet. For St. Elisabethsøstrenes kongregasjon forblir de et nytt åndedrag, en ny inspirasjon for en dypere erkjennelse av mødre grunnleggernes karisma. Saligkåringsprosessen skulle settes i gang på begynnelsen av 1950- og 1960-tallet, men den vanskelige politiske situasjonen i Polen på den tiden gjorde dette umulig. Ytterligere innsats ble gjort av St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i 2009 i Wrocław erkebispedømme, som under andre verdenskrig dekket områdene Nedre og Øvre Schlesien.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær
(fra hymne Deg, Gud, lover vi)
Saligkåringsprosessen av søster M. Paschalis Jahn og hennes ni medsøstre begynte på bispedømmeplan 25. november 2011 i Wrocław domkirke. Etter fire år med svært intensivt arbeid ble prosessen høytidelig avsluttet 26. september 2015. Deretter ble prosedyredokumentene videresendt til Kongregasjonen for helligkåringer i Roma, hvor videre arbeid fortsatte på romersk nivå. Kulminasjonen av saligkåringsprosessen var 19. juni 2021 da pave Frans godkjente dekretet om martyrdøden til søster M. Paschalis Jahn og hennes ni medsøstre.
Saligkåringen av ærværdige Guds tjenerinner – elisabethanske martyrer fant sted 11. juni 2022 i Wrocław domkirke. Den hellige messe og saligkåringen ble, på vegne av pave Frans, ledet av kardinal Marcello Semeraro – prefekten for Kongregasjonen for helligkåringer.
Vi håper at denne hendelsen vil bli en kilde til Guds velsignelse og troens styrke for hele kongregasjonen og Kirken. Vi oppfordrer alle til å be om forbønn av salige M. Paschalis Jahn og hennes ni medsøstre.
Bønn om nådegaver på forbønn av salige Maria Paschalis og hennes ni medsøstre
Herre, Korsfestede og Oppstandne Jesus Kristus,
Du har styrket søster M. Paschalis Jahn og hennes medsøstre
til å ofre sine liv.
For Kristi utgytte blod, forble de jomfruer og trofaste mot Deg.
De forsvarte den kvinnelige verdighet
mens de utførte barmhjertighetens gjerninger.
Måtte deres liv og eksempel oppmuntre oss til sjenerøs tjeneste
for vår neste og til ivrig overholdelse av Dine bud.
Gi oss, på deres forbønn, nåden, som vi tillitsfullt ber Deg om….,
Du som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.
Fader vår… Hill Deg, Maria… Ære være Faderen….
Informasjon om mottatte nådegaver kan sendes til adresse:
Zgromadzenie Sióstr św. Elżbiety,Prowincja Wrocławska
50-329 Wrocław, ul. św. Józefa 1/3
tlf. +48/71/321-28-35; mobil +48 724 594 212
Med samtykke fra Kurie i Wrocław erkebispedømme
Wrocław, 5. januar 2022, L.dz. 9/2022
