St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon Den norske provins

Roma, på årsdagen for kongregasjonens grunnleggelse 2020

18.09.2020

„En velsignet virksomhet kan bare utfolde seg i forbindelse med Kirken.
(Franziska Werner, juni 1875)

Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth

I år faller den liturgiske minnedagen for de hl Kosmas og Damian og jubileet for kongregasjonens grunnleggelse, sammen med åpningen for moder Franziska Werners saligkåringsprosess på bispedømmets nivå. Alle disse betydningsfulle hendelsene, samt 100-årsjubileet for Nysa provinsens grunnleggelse, og årsdagen for Maria Louises saligkåring, er muligheter til å minnes våre kjære grunnleggere. Med Guds hjelp, la de grunnlaget for kongregasjonen i en, for Kirken, ekstremt vanskelige tid. Når vi feirer disse festdagene, husker vi med stor takknemlighet og kjærlighet, våre modige grunnleggere, og også våre søstre gjennom lange tider. I løpet av kongregasjonens 178 år, har de vært Kirkens trofaste døtre, opptatt av Kirkens beste og hennes utvikling.

Når vi ser på våre grunnleggeres fruktbare arbeid, ser vi en veldig klar linje i deres handlinger, det er deres lojalitet og tilknytning til Kirken. Et av bevisene for dette, er Maria Louises og medsøstrenes innsats for å få kongregasjonen godkjent på bispedømmenivå i 1859, og deretter deres innsats for å få Den hellige stols godkjenning av kongregasjonen. Maria Louises innsats ble kronet med tillatelsen, som kongregasjonen mottok i 1871, og dermed kom kongregasjonen under pavelig rett. Den endelige godkjenningen ble utstedt av Leon XIII i 1887.

Våre grunnleggere sørget ikke bare for rettmessig tilhørighet til Kirken, men også for god, praktisk og åndelig enhet, med Kirken, og lovet derfor, at hver søster, under Messen vil be for den hellige far og den forfulgte Kirken. (jfr. 31.12.1871). Det var faktisk ingen mangel på vanskelige øyeblikk i Kirkens liv. Spesielt vanskelige tider for Kirken, har det vært under den såkalte Kulturkampen (1871-1879). Moder Franziska Werner, generalpriorinne på den tiden, oppfordret søstrene til å be for Kirken, og også til å være trofaste mot ordenslivet. I ett brev skrev hun: „Kjære søstre… måtte dere være trofaste mot konstitusjonene, som er godkjent av Vår hellige Far, trofaste mot den hellige, men nå så grusomt forfulgte romersk-katolske kirke, hvis privilegerte barn vi er gjennom våre konstitusjoner, slik at vi alle kan få del i dens sikre, herlige seier.” (4.03.1876). I nesten hvert av moder Franziskas brev, adressert til søstrene, kan man se hennes store bekymring for opprettholdelse av det åndelige livets standard, og ønske om å støtte den forfulgte Kirken. I mars 1879 skrev hun slik: „Kjære søstre, jeg ber dere igjen om at dere gjennom all deres opptreden, kyskhet og sanne fromhet, i sterk grad bidrar til at den gode Gud forkorter den nåværende prøvelsestiden og snart skjenker oss bedre dager. Bestreb dere også på å være utelukkende gode forbilder, for syke og for legfolk. Dere må unngå alt som kan ramme vår hellige Kirke og vår kongregasjon.” (11.03.1879).

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, det er ingen tvil om at moder Franziskas ord fra 140 år siden, ikke har mistet noe av i sin relevans i dag. Budskapet er fortsatt aktuelt. Vi er også vitner til de store vanskelighetene Kirken opplever nå, og til den økte forfølgelsen av kristne i det 21. århundre. Fjorårets rapport fra organisasjon „Å hjelpe Kirken i dens nød” slår fast, at 11 kristne blir drept, for sin tro, hver dag. Pave Frans har gjort det klart, at dagene med forfølgelse av kristne ikke er over. Selv i dag er det kristne, som forfølges, flere enn i de første århundrene. Han nevnte, at det er mange land, hvor det å være en kristen er forbrytelsen. Det er forbudt. Det er ikke lov. (2.11.2019).

Virkeligheten vi lever i, er en utfordring for oss alle, om å støtte Kirken i denne vanskelige situasjonen. Det handler ikke om å bli involvert i store diskusjoner, eller debatter, men om oppriktig å be, offervillig å arbeide, og med våre liv, være eksempler, som følger Kirken. Det oppmuntret moder Franziska søstrene til: „Nå, vi vil holde fast på tilliten til det guddommelige løftet og søke tilflukt i bønn, ofre alle våre gjerninger til kirkens anliggende og være trygge på at den gode Gud igjen vil hjelpe oss.” (6.02.1874). I tjeneste for Kirken er vi ikke alene. Vi har Den Hellige Ånd, som handler i oss og gjør oss mer og mer i stand til å elske, tjene og tilby oss selv og vår tid. Når vi samarbeider med Ham, vil vårt liv bære frukt. Det blir et klart tegn for andre. Vi lever jo i og med Kirken, og her finner vi Kristus, som er vår Herre og Frelser. Hl. Paulus minner oss om, at vi er kalt, for å tjene hverandre i denne Kirkens enhet med denne gaven hver enkelt av oss har fått fra Ånden (jfr. 1 Kor 12). Vi er del av Kirken, og det er derfor vi er ansvarlige for henne.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth, under disse fest dagene kan moder Franziskas ord leses, som om de er adressert direkte til oss, i anledning 178-årsjubileet for kongregasjonens grunnleggelse. Måtte ordene vekke i oss enda større kjærlighet til Kirken og kongregasjonen. Etter de hellige leger Kosmas og Damian, og våre søstres eksempel, de som fulgte den elisabethanske veien før oss, la oss følge kjærligheten. La oss påta oss vedvarende bønn. La oss legge kvaliteten i vårt åndelige liv, høyt, gjennom oppførsel, både i våre fellesskap, familier og andre steder, hvor vi ferdes. Måtte dette være vårt vakre bidrag for å hjelpe pave Frans og Kirken, som er forfulgt og erfarer vanskeligheter. La oss daglig be til Herrens Engel, be for paven, og i Kirkens intensjoner og for de forfulgte kristne.

På en, for oss, så viktig dag, når vi minnes årsdagen for kongregasjonens grunnleggelse, så vel som alle de andre nevnte feiringene, ønsker vi, hver dag og med glede, å påta oss de oppgavene, som er betrodd oss. Måtte vi bli støttet i realiseringen av vår karisma av salige Maria Louise, moder Franziska og våre beskyttere Kosmas og Damian.

Mens jeg ber takksigelsen, sender jeg dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolat fellesskapet St. Elisabeth, mange inderlige hilsener, også fra søstrene i generalledelsen og fra alle beboere i huset vårt,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne

Dele:
Gå til toppen
Translate »