De to søstrene som bor i byen søster M. Janina Kruk og søster M. Elisabeth Ngyen, hadde fått selskap av tre medsøstre, søster M. Asumpta Balcerzak fra Tromsø, søster M. Karolina Bogoczová fra Tønsberg og provispriorinne søster M. Katarina Hodyr fra Oslo. Til stede ved messen torsdag var i tillegg til St. Mikaels pater Antonius Maria Sohler også tidligere pater i Hammerfest Wojciech Egiert som nå er pater i Alta, pater Mieczyslaw Wiebskowski som er sogneprest i Narvik og biskop i Finnmark og Troms og Nordland, Berislav Grgić.

Hammerfest først ut i Norge

Biskop Berislav Grgic´ fortalte historien til søstrene fra de kom til byen. – St. Elisabethsøstrene er en katolsk kongregasjon som ble grunnlagt i Schlesien i datidens Tyskland, i 1842. Den første menigheten i Norge som henvendte seg til søstrene var St. Mikael i Hammerfest. Sogneprest Clemens Hagemann tok kontakt i 1879 fordi han trengte hjelp i menigheten. Det var ikke mange medlemmer, men det store området han skulle dekke gjorde det nødvendig med flere hender, fortalte Grgić. Kongregasjonens generalpriorinne svarte i første omgang nei. Hun var skeptisk til å sende noen til så små forhold så langt mot nord, så da Hagemann i 1880 besøkte søstrene i Berlin og Neisse, ble han fortsatt møtt med skepsis. Likevel ble det enighet om at tre søstre som meldte seg frivillig kunne reise. – I oktober reiste derfor sr. M. Claudia, sr. M. Serapia og sr. M. Adelharda nordover sammen med Hagemann. St. Elisabethsøstrene ankom senhøstes i et forrykende uvær, de gikk med sne til knærne. De ble fort populære da de dro hjem til folk og tok seg av og pleide de syke uten å ta betaling. Kort tid etterpå ble det innviet et helt nytt hospital. Der søstrene hadde sitt virke til 1980. Elisabethsøstrene var også drivkraften i menighetsarbeidet, forteller biskop Grgić.

Nordpolmisjonen

Roma opprettet «Nordpolmisjonen» med formålet å drive misjon fortrinnsvis i områder nord for polarsirkelen. Prefekt Paul Maria Stefan De Djunkowsky kom i 1856 i en gruppe på 6 til Alta som ble valgt som base for misjonsvirksomheten. – Roma oppløste misjonen i 1869 i erkjennelse av at Kirken måtte organiseres etter et helt annet mønster, men fotfestet i Nord-Norge var blitt så godt at Kirken fortsatte å vokse og menigheter ble opprettet flere steder, forteller biskopen. På grunn av Nordpol-misjonen på Altagård fikk Hammerfest i 1856 kontakt med Den katolske kirke og den første prosten begynte å virke i byen i 1872. I flere år før den tid hadde misjonærene i Alta sikret seg en eiendom sentralt i Hammerfest. Altagård ble solgt i 1898. Fra da ble sto Hammerfest”alene” som et administrasjonssenter og virkested for kirkens aktiviteter lengst i nord. – Den første presten var ikke fast bosatt her, men besøkte byen periodevis. Pastor Kjeldsberg fra Gjesvær ved Nordkapp regnes som den første sogneprest i byen, sier han. I 1878 ble den første St. Mikael kirke vigslet, i 1885 ble en helt ny kirke innviet, og den stod til raseringen av Finnmark i 1944-45, sier han.

Krig og gjenoppbygging

I begynnelsen av 1930-årene overtok Misjonærene av den Hellige Familie virksomheten i Nord-Norge. I 1935 ble det bygd et helt nytt hospital. Ved de tyske troppenes tilbaketrekning fra Finnmark, ble den katolske kirken i likhet med resten av byen nedbrent. Etter krigens slutt ville befolkningen tilbake til Hammerfest selv om det bare var noen brakker oppført. Elisabethsøstrene var allerede i 1948 i fullt arbeid i sitt midlertidig brakkehospital. Søstrene var også primus motor ved de populære juletrefestene for hele byens befolkning i brakketiden. – Det har alltid vært et godt samarbeid mellom den katolske og den protestantiske kirke i byen. Et eksempel er at dersom det manglet en organist til et bryllup eller begravelse, spilte den lutherske prosten mer enn gjerne. Fra brakketiden til den nye kirken ble innviet i 1958 ble søstrenes kapell brukt som sognekirke, sier biskop Grgić.

Menighet omfatter hele Finnmark

Etterkrigstiden fulgte med et meget aktivt menighetsliv. Historien forteller om det flotte kirkekoret som eksisterte både før og etter krigen. – Mange av kormedlemmene var protestanter, det sosiale fellesskapet var stort, sier han. Selv om hospitalet er nedlagt, har kirken fortsatt to Elisabethsøstre som er et fast syn i bybildet. Menigheten minnes Jesus Små Søstre, som etter 25 års virke forlot byen i 2002. Jesu Små Søstre hadde en meget stor kontaktflate, kirken slår fast at det nok ikke bare er de som savner dem. St. Mikael menighet omfatter hele Finnmark og har 400 medlemmer fordelt på 30 land. – Våre trosfeller med utenlandsk bakgrunn utgjør en viktig faktor i menighetslivet i dag. Den katolske kirke i Hammerfest er vakkert utsmykket med alle rosenkransens mysterier avbildet i glassmalerier. Alt dette takket være sogneprest Wojchiech Egiert, som virket i Hammerfest og som fikk kommunens kulturpris for sitt arbeide med anlegget i og ved St. Mikael kirke, sier Grgic´. De som besøker den katolske kirke i verdens nordligste by kan ikke unngå å legge merke til Mariaparken foran kirken. Parken er omkranset av en steinmur med bronsetavler med inskripsjonen på fjorten språk med inskripsjonen «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig”».

Artikkelen er gjengitt med tillatelse
av ELISABETH MUOTKA JOHNSEN
journalist i Hammerfestingen elisabeth@hammerfestingen.no