Om søster M. Adela leser vi i den tidligere nevnte bok, at: „frivillig og vel vitende om følgene, bestemte hun seg for å bli tilbake, for å ta vare på de eldre kvinnene, som var betrodd hennes omsorg” og „så langt hun kunne, hjalp og støttet hun dem”.

Søster M. Adela var klar over den forestående faren, og forble i omsorgen for kvinnene som var betrodd henne.

I Brevet til Korinterne skriver hl. Paulus, at „kjærligheten tar aldri slutt”; aldri – ikke engang om det innebærer en grusom død for en selv. Vi er ikke utsatt for forfølgelser, men vi opplever situasjoner i daglig livet, som krever, at vi velger mellom: „meg selv eller fellesskapet, jeg eller min neste?” Dette kan lignes med å måtte gi opp sin frihet. Det kan være å ikke få det siste ordet i en samtale etc. Men det er mulig, av kjærlighet, å ville la de andre komme først, fordi med kjærlighet, vil avkall gi mening.  

Hellige Johannes Paul II skriver i encyklika „Vita consecrata”: „Veien til helligheten krever altså å påta seg åndelig anstrengelse. Det er en vanskelig fordring, som vi ikke alltid gir tilstrekkelig oppmerksomhet”.

„Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv (…). For Kristus tenkte ikke på seg selv” (Rom 15,1 – 3).

Se presentasjon for Juli 2021