Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

I dag er høytiden for hl. Elisabeth, vår kongregasjons viktigste skytshelgen. Salig Maria Louise og moder Franziska valgte henne i 1850, til forbilde og oppmuntring i sine liv og virksomhet (jfr. K 1.4). De ønsket å leve og arbeide for Kristus slik hl. Elisabeth hadde arbeidet for Ham. Denne ekstraordinære kvinnen hadde sin store kjærlighet til Herren Jesus, alt fra barndommen. Lydhør til hans ord, og tiltrukket av hans kjærlighet, formet hun sitt liv. Hun ble i stand til å gi avkall på overdrevet mye klær og overdådige fester. Hun delte heller med de trengende. Hennes følsomme og barmhjertige holdning ble misforstått av hennes nærmeste, men verdig anerkjent i Guds øyne. Elisabeth så hva verden ikke kunne se. Hennes liv har blitt et eksempel for mange, som i likhet med henne, hengivent vil følge Mesterens kall.

Evangelisten Matteus minner oss om, at Guds Rikes mysterium er tilgjengelig for dem, som nærmer seg det med barnlig tillit, tro og enkelhet. Jesus, som gir ære til sin Far, priser Ham for å ha skjult disse tingene for de vise og åpenbart dem for de enkle, som aksepterer Guds vilje uten betingelser (jfr. Matt 11,25). I evangeliet er “umyndige små” de mennesker som har stolt på Jesus, fulgt ham og lyttet til hans lære. I Betlehem møter vi hyrdene, som først kom til Jesus. På hans jordiske reise ble de tillitsfulle, Hans disipler. Det var også kvinnene ved den tomme graven. Den enkle er i stand til å oppfatte, hva som er åndelig og usynlig. Han setter Guds sak, over denne verdens visdom, og han trenger ikke teologiske diskurser, fordi den levende Guds nærvær og hans ord er nok. De umyndige smås enkelhet, ligger ikke i deres mangel på utdanning eller økonomiske status. Det handler om hjertets holdning, som er uavhengig av skole og sosial posisjon. Kristus sier: «Kom til meg, alle dere…» (Matt 11,28) og inviterer dermed til samarbeid med fattige, enkle, små og alle, som er åpne for Guds åpenbaring. Når vi tenker på enkle mennesker, tenker vi ikke på uutdannede, men på ydmyke av hjertet og «fattige i ånden» (Matt 5,3). De er i stand til å fatte Jesu forkynnelse og lære, fordi de er som Han var, i sin fattigdom og ydmykhet.

For å forstå evangeliet er tillit viktig. Enkle mennesker vet Hvem han er, og hva de skal stole på. De prøver først å elske og deretter forstå. Kjernen i evangeliet er kjærlighet. Det moderne mennesket ønsker å forstå, vite alt og forklare alt. Derfor er det så vanskelig å tro, akseptere og stole på noe. Så mange lytter til Guds ord, men er ikke i stand til å motta det og erfare Guds nærhet. De mangler åpenhet for Hans handlinger.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, sikre uttalelser om Guds nærhet, og forståelse for kjernen i evangeliets budskap, avhenger av vår åpenhet for Guds nåde, og av tiden vi tilbringer i Jesu nærvær, i bønn. Den religiøse kunnskapen vi har, hjelper oss til å kjenne Gud, men det er ikke nok. Vi kan ikke stole for mye på fornuften. Vi trenger ydmykhet, fordi bare den vil hjelpe oss til å kjenne evangeliets budskap. En person, med et ydmykt hjerte, lever etter Ånden, søker Gud i alt og relaterer sitt liv til Ham. La oss derfor gi Ham tillit, slik at vi kan se, hva som er skjult for denne verdens vise.

Takket være hjertets enkelhet ble kunnskapens nåde skjenket vår skytshelgen, hl. Elisabeth, som med ekstraordinær kjærlighet brydde seg om de fattige, syke, lidende, og som med stor hengivenhet og omsorg prøvde å svare på alle deres behov. Det er om henne vi kan bruke ordene: «du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små» (Matt 11,25). Hun forsto at alle er lemmer på Kristi mystiske legeme. Når hun gikk for å tjene de fattige, tjente hun Kristus selv (jfr. Edith Stein januar 1932 – i Kędracka s.92).” Blikket hennes stoppet ikke ved det ytre. Hennes tro «veiledet all hennes oppførsel». (Adamska: Miłosierdzie, ubóstwo i radość s.104). Hl. Elisabeth tok godt vare på sin åndelige formasjon, gjennom daglig lesing av De hellige skrifter. Hun ønsket å ha en fast skriftefar, for sin formasjon. Hun ville utvikle sitt åndelige liv og sine kunnskaper om De hellige skrifter, og om troens sannheter, med skriftefarens hjelp. Av stor betydning i vår skytshelgens åndelighet, var en enkel og barnlig disposisjon, som hjalp henne til å oppnå intellektets ydmykhet. Hun lærte å se bort fra sine egne oppfatninger, til fordel for nådens lys, samt årvåkenhet overfor Guds kall (jfr.  Adamska s. 109).

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, vår skytshelgen er vårt forbilde på total tillit og overgivelse til Gud, spesielt i vanskelige øyeblikk i våre liv. Med sin holdning minner hun oss om, at vår tro må være som et barns tro: full av tillit og kjærlighet. Det samsvarer ikke med logikken i den moderne verden, som ønsker å se, forstå, berøre og sjekke alt. Hl. Augustin skrev: “Ikke prøv å forstå, før du vil tro. Prøv å tro, så vil du forstå”, fordi “tro berører hjertet”.  Det er opp til oss, om vi lar oss lede av Gud, om vi åpner våre hjerter for hans nåde og tar vare på vårt personlige forhold til Ham. La Gud tale til oss. La oss motta Guds ord med et enkelt og åpent hjerte.  La oss verdsette muligheten til å delta i den daglige eukaristien, og ta imot Jesus i våre hjerter. La oss ta imot Ham med ærbødighet. Jesus sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Han inviterer oss til å komme til Ham, og å komme tillitsfulle. Hl. Elisabeth stolte på Jesus til enden, og gjorde alt som var behagelig i Hans øyne. Hun visste utmerket godt hva Gud ønsket av henne: “Gi mat til de sultne og drikk til de tørste.” Det ble mulig å si om henne: «Alt i hennes liv lignet evangeliet og vitnet om sannheten» (jfr. Kędracka, Św. Elżbieta Węgierska, s. 42).

Etter vår skytshelgens eksempel inviteres vi til å etterleve evangeliet hver dag. Vi kan stå foran Gud med et ydmykt hjerte og forbli i Hans nærhet. La oss ikke være redde for å åpne våre hjerter for Guds ord. La oss ikke være redde for å bli små i verdens øyne. La oss gå utenfor av våre komfortable, varme steder, for å dele Guds kjærlighet med andre. La oss ofre vår tid til nesten, la oss dele vårt brød med dem, la oss gi dem glede, uansett hva andre sier. La oss ikke se etter om det lønner seg, men la oss ønske å se de trengende, og Kristus selv i dem.

I anledning dagens feiring, ønsker jeg dere, kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, troskap i bønn, oppriktig omtanke for deres livs åndelige utvikling og glede over å dele evangeliets skjønnhet. Måtte Gud velsigne dere i den daglige utførelsen av oppgavene, som er dere betrodd. Må vår skytshelgen, hellige Elisabeth, gå i forbønn for oss alle, hos Gud og skaffe oss de nådegaver vi trenger.

Jeg sender også mange søsterlige hilsener fra generalrådsøstrene og alle beboere i vårt hus,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne