Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

Den liturgiske adventstiden er over, og vi har forberedt våre hjerter på julens begivenhet. I denne natt, betrakter vi Betlehem. Vi husker hendelsene for mer enn 2000 år siden, da Kristus ble født, som profeten hadde forutsagt: „For et barn er oss født, en sønn er oss gitt” (Jes 9, 6). Denne gleden var „for hele folket” (Luk 2,10). I denne hellige natt takker vi også, med glede i våre hjerter, Gud Faderen for at Han har oppfylt sitt løfte, og sendt oss sin Sønn.

Når vi leser beskrivelsen hos hl. Lukas, evangelisten, om Jesu fødsel, hører vi, at keiser Augustus ville ha en folketelling i landet. Alle måtte dra til sin fødeby. Josef adlød også denne befaling og drog med Maria til Betlehem, fordi han hørte til fra Davids hus. Og mens de var i Betlehem, „kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.” (Luk 2, 6-7).

Betlehem, en liten ubetydelig by, er først nevnt i Første Mosebok, „Efrats Betlehem” (1 Mos 35,19). På veien, til Betlehem er, til denne dag, graven til Rakel, kona til patriark Jakob. I Betlehem fant historien om moabitten Ruth sted. I denne byen ble David født. Han, som i stedet for Saul, ble salvet til konge. Mika profeterer også, at fra denne lille byen skal „en hersker over Israel komme.” (Mi 5, 1). Det er varselet om den etterlengtede Frelseren, som blir kalt Davids sønn. Selve navnet Betlehem er innholdsrikt. Det er et sammensatt ord. På hebraisk betyr „bet” hus og „lechem” – brød. Direkte oversatt blir det „Brødets Hus”. Et annet navn på denne byen er „Efrata” – som betyr fruktbar. Det betyr fruktbare beitemarker. Betlehem kalles også Davids by. I denne ubetydelige byen – i „Brødets Hus” ble Messias født. Det som skjedde i Betlehem, er utvilsomt et vendepunkt i frelseshistorien. For å markere byens betydning, grunnla keiserinne Helena i IV århundre basilika der. I krypten, under alteret i basilikaen, er det en fjortenspisset sølvstjerne, som viser til stedet for Jesu fødsel. Fødselen er bekreftet med den latinske inskripsjonen: Hic de Vergine Maria Jesus Christus natus est – Her fødte Jomfru Maria Jesus Kristus. Inskripsjonen skal vise, at vi vet hvor og når Jesus kom til verden.

Den natten Kristus ble født, fikk hyrdene nyheten fra englene. De dro straks til Betlehem for å tilbe Guds Sønn. Hyrdene svarte på Guds kall, og kastet ikke bort nåden, som ble vist dem. Det er for hyrdene, for enkle mennesker, Gud først bekjentgjør det store mysteriet i inkarnasjonen av Guds Ord. Som spedbarn kommer Gudmennesket til verden. Han er født av en kvinne, født under loven (jfr. Gal 4, 4). Han senker seg ned til vårt nivå, for å gi oss verdighet som Hans barn. Hyrdene ble de første vitnene til den ekstraordinære begivenheten. De så og trodde. Deretter, fylt av glede, vendte de tilbake og priste Gud for alt han hadde åpenbart for dem (jfr. Luk 2, 20).

Det som skjedde i Betlehem, skjer hver dag i alle kirker rundt om i verden. Guds Sønn, som ble kjød for oss, innbyr oss til møte med seg. For oss er Han til stede i den innviede hostien. Han sa om seg selv: „Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden” (Joh 6, 50-51). Ved hver messe, når presten uttaler innvielsesordene, kommer Jesus til oss. Jesu eukaristiske legeme, er det samme legemet som Maria fødte i Betlehem. Slik de fattige hyrdene samlet seg rundt Krybben i Betlehem, slik samles også vi, med tro og ydmykhet ved alteret, der Jesus blir født på ny for oss. For å bli åndelig styrket trenger vi næringen i Herrens legeme.  Vi kommer til Ham for å motta håp om en god morgendag, fred i våre daglige liv, styrke til å utføre våre plikter, entusiasme, fordi vi mottar godhet og kjærlighet og vilje til å gi det videre. I eukaristiens mysterium erfarer vi Kristi enorme kjærlighet, som forener oss med Ham. Han er „det levende brød som er kommet ned fra himmelen” (Joh 6, 51). For oss, som mottar Ham hver dag som det eukaristiske brød, blir julens mysterium miraklet i Guds ord. Mirakelet ble kjød, og mirakelet oppfylles hver dag i eukaristien. „Ved sitt fellesskap med Kristi legeme, blir Kirken i stadig høyere grad «i Kristus, likesom et sakrament, dvs. et tegn på og redskap for den inderlige forening med Gud og for hele menneskeslektens enhet».” (Ecclesia de Eucharistia 24).

Maria inviterer oss til å oppdage dybden i tilbedelse. Hun som betraktet sin Sønns guddommelighet. Hun så med oppmerksom undring på den guddommelige inkarnasjonens mysterium. Hun lærer oss å stikke innom Jesus. „Det er skjønt å tilbringe tid sammen med ham og som den elskede disippel dvele ved hans bryst (jfr. Joh 13,25) og bli berørt av hans hjertes uendelige kjærlighet. Hvis kristne, i vår tid, skal utmerke seg, først og fremst ved ”bønnens kunst”, hvorledes kan vi da se bort fra behovet for på ny å tilbringe tid foran Ham i det Aller helligste Sakramentet. Kristus er tilstede, og vi kan ha vår åndelige samtale med Ham. Vi kan komme i stille tilbedelse, oppfylt av inderlig kjærlighet. Hvor ofte, kjære brødre og søstre, har jeg ikke gjort denne erfaring og derved hentet kraft, trøst og styrke!” – skrev hl. Johannes Paul II (Ecclesia de Eucharistia 25). Det er til stor oppmuntring for oss å få erfare tiden med stille kontemplasjon. Det er ellers så mye som haster i hverdagen, og ansvarsoppgaver i vårt liv.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, julens tid er ikke bare en anledning til å minnes dette store mysteriet, som er Guds Sønns komme inn i Guds Sønns verden i barnets person. Det er også en oppfordring til oss om å leve hver messe og tilbedelse enda mer nidkjært og fromt. Gud går inn i våre liv, inn i vår historie, i vårt hjerte, i vår sjel og kropp. Vi må huske dette spesielt når vi mottar Jesus i våre hjerter i den hellige kommunion. Måtte våre hjerter bli et nytt Betlehem, hvor Jesus blir født hver dag og hvor Han øser ut kildene til sine nådegaver.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, la oss håpe at høytiden vil fornye vår tro på Kristi nærvær i eukaristien. Han blir født sakramentalt for oss, og hva mer er, tillater oss å motta Ham under den hellige kommunion. Også vi, som Jesus, må bli gode brød og dele vår kjærlighet, vår tid og våre goder med andre. Måtte Jesusbarnet være nær oss og våre familier i den hellige natt. Måtte Han velsigne og fylle oss med fred, inspirere til glede, gi oss helse.

Jeg slutter meg åndelig til dere alle, elskede søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth. Jeg sender hjertelige hilsener fra generalrådssøstre og beboerne i generalhuset,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne