St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon Den norske provins

Roma, Påske 2023

04.04.2023

Oppstanden er Kristus, mitt håp og min heder.
Til Galilea vandrer han forut for eder.
(Sekvens)

Kjære søstre
og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

Når vi tidligere har feiret den stille uke og det høytidelige påske triduumet, har vi oppmerksomt betraktet Vår Herres lidelse. Tiden har hjulpet oss til å gå inn i vår tros mysterier og ledet oss til å gjennomleve påsken. Under påskevigilien lød det glade «Alleluia» som erklærte, at Kristus har stått opp og seiret over døden. Disse viktige og vakre påskefeiringene hjelper oss til å berøre essensen av livet vårt, og hjelper oss til å bøye oss for sannhetens mysterium, at menneskelivet ikke slutter, men forvandles og varer evig. Jesus forsikrer oss: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Joh 11,25-26). Den oppstandne inviterer oss til å feire livets mysterium.

Kristus sto opp fra de døde og graven var tom. På stedet der hans legeme hadde blitt lagt, fant kvinnene klærne pent brettet sammen. En engel satt på en stein og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.” (jfr. Matt 28, 5-6). Når vi leser evangeliet,

finner vi mange skriftsteder, som taler om Kristi oppstandelse. Det er også skrevet at han viste seg for kvinner og disipler, og fortalte dem hva de skulle gjøre. Engelen talte også til kvinnene og befalte dem: „Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.” (Matt 28, 7). Engelen viste dem hvor Kristus ville møte dem etter oppstandelsen. Jesus drar nå til Galilea og vil at disiplene også skal dra tilbake dit. Jesus råder kvinnene til å dra til Galilea de også: „Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg” (Matt 28, 10). Evangelisten Matteus peker på Galilea for andre gang. Dette er et viktig sted for disiplene, fordi det var i Galilea at Jesus først møtte disiplene. Der kalte han dem og snakket med dem. Fra Galilea begynte deres eventyr med Mesteren.

På påskefesten synger vi i sekvensen: „Oppstanden er Herren, det vet vi for visst”. Med disse ordene uttrykker vi også vår tro på Kristi oppstandelses mysterium. Vi tror at han har overvunnet døden, stått opp fra de døde og seiret. Jesus er ikke i graven, han lever. Vi bekjenner denne sannheten og forkynner for verden, at hans seier er stor og har forvandlet verden og våre liv. Den oppstandne Kristus inviterer oss også til å vende tilbake til «vårt Galilea», til stedet der vårt avgjørende møte med ham fant sted. Kanskje det er verdt å friske opp dette stedet, situasjonen, og kanskje timen da vi møtte Jesus, da han talte til oss for første gang. Kanskje, i dag, er hendelsen delvis glemt. Den hører fortiden til. Vårt møte med ham engang er nå overskygget av dagliglivets aktiviteter. I dag, nok en gang, sier Kristus til hver og en av oss „vend tilbake til Galilea”. Vend tilbake i tanke og i hjerte, til øyeblikket da du møtte Jesus. Den gang da du følte deg berørt av hans kjærlighet og varmen fra hans blikk. Vend tilbake til øyeblikket, som forandret livet ditt. Jesus ønsker å gjenopplive gleden i deg. Du kan igjen velge veien med ham. Han ønsker å øse fred inn i ditt hjerte og styrke deg til å fortsette på veien. Han viser, at reisen med ham ikke slutter med korset og døden. Kanskje du møter vanskeligheter på reisen. Du kan komme til å møte lidelse, ubehag og måtte forsake mye. Jesus sier til oss: „I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden». (Joh 16,33). Disse ordene lærer oss og gir oss håp. Kristus ønsker å minne oss om, at alt er oppnådd med ham og i ham. Han er vårt liv og vår frelse.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, Herren Jesus vil at vi skal „dra til våre livs Galilea”, for å møte den levende Jesus, som venter på oss. Han vil, at vi på nytt skal tro, at det ikke er et nederlag å ha ham i våre liv, at han er vår styrke og vårt håp. Jesus gjør oss sikre på, at ikke alt i våre liv er tapt. Det finnes ikke så mørke øyeblikk, at ikke et lys ikke av håp skimtes, det finnes ikke så kronglete veier, at vi ikke kan snu. Vi må gå tilbake, og la Jesus se på oss igjen. La oss gå ut for å møte Ham, la oss tillate oss, på nytt, å velge hans Kjærlighet. Jesus sier, „jeg har seiret over verden” (Joh 16,33). Hvis du tror dette, vil du vinne med ham.

Når vi i vårt liv, erfarer sannheten om oppstandelsen, Jesu nærhet i våre daglige plikter og hans nåde, er vi kalt til å formidle denne sannheten, og til å vitne om den. Jesus sender oss ut som disipler, som i fordums tid. Han sender oss kvinner og sier: gå, forkynn og gjør alle folkeslag til disipler… Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere (jfr. Matt 28, 19-20). Vi må ikke stå stille. Vi kan ikke beholde troens gave og nåde, som vi har mottatt i møtet med Jesus, for oss selv. Gud har utvalgt oss. Han åpenbarer seg for oss og sender oss ut for å være hans disipler og redskap. Den oppstandne Kristus ønsker å arbeide gjennom oss. Pave Frans sier det slik: «Vi må gå ut til menneskene i byen vår. Vi har sett dem sitte på balkongene. Vi må komme ut av skallet vårt, og fortelle dem at Jesus lever for alle, kvinner og menn. Vi må si dette med glede… selv om de tror du er en narr. Evangeliets budskap er galskap, sier hl. Paulus. Livet er ikke liv for oss, uten at vi forkynner, at Jesus gjenoppretter liv. Vi må gå og så håp i hjerter. Vi må ta til gatene. Vi må lete etter folk.» Dette er en oppgave for hver enkelt av oss, for hver Kristi-disippel.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, jeg håper inderlig at påsken erfares med fred og hyggelig feststemning. Måtte oppstandelsesklokkene fylle våre hjerter med håp, og hjelpe oss til å vitne om at Kristus er oppstått, lever og er nær oss. Må den oppstandne styrke og støtte oss i å overvinne vanskelighetene vi møter, gi oss helse og fred, som vil gjøre oss og alle vi møter i stand til å vandre tillitsfullt i livet.

Når jeg feirer denne høytiden, ber jeg for dere kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth. Jeg sender også mange gode ønsker fra generalrådssøstrene og alle beboerne i vårt hjem.

Deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska
generalpriorinne

Dele:
Gå til toppen
Translate »