Kjære søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth

«Kristus er sannelig oppstanden!»: Med glede hilser vi hverandre med denne hilsen og bekjenner vår tro på Guds Sønns oppstandelses mysterium. Han som led og som kjente pine, reiser seg til livet og gjør seg kjent for sine disipler. I dag minnes vi et stort mysterium, vi minnes hendelser som er så viktige for oss, og vi deler vår tro med andre. Vi priser Gud for underet, for hans Sønns oppstandelse og for frelsens gave i ham.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Mens vi mediterer over utdragene fra Den hellige skrift, hører vi ordene som sier at Kristus stod opp på den tredje dag, kom levende ut av graven, viste seg for sine disipler og tillot dem å berøre sine sår. Døden seiret ikke over Skaperen, den seiret ikke over Den allmektige. Han som er Herre over livet, er kommet tilbake for å gi liv, for å opprettholde livet i menneskene. Det var den oppstandne Kristus som mettet apostlene ved bredden av innsjøen forklarte dem Skriften og trøstet den gråtende Maria Magdalena. Det var han som sa om seg selv: Jeg er oppstandelsen og livet (Joh. 11, 25a).

Hvorfor søkte Maria Magdalena Jesus? Hvorfor sa hun da hun så den tomme graven: Fortell meg hvor du la ham? Si meg, så skal jeg gå og ta ham (jfr. Joh. 20,15b). Jesus var ikke likegyldig for henne. Maria Magdalena ble kjent med Jesus, oppdaget skjønnheten i hans ånd, forsto dybden av hans lære, opplevde hans nåde og elsket ham av hele sitt hjerte. Hun visste at hennes liv er blitt fargerikt, meningsfylt og verdifullt bare med Jesus. Derfor forlot hun alt hun hadde så langt og fulgte ham. Kristus var målet for hennes liv. Hun var med ham da han gikk gjennom byene og underviste og også da han døde på korset. Maria Magdalena så hvor Herrens legeme var blitt lagt og kom for å salve det. Det var der, i hagen, at den oppstandne kom til henne og, ved å uttale navnet hennes, gjorde seg kjent for henne. Jesus kjente Maria Magdalenas hjerte. Han kjente hennes tro og hengivenhet, og det var derfor han valgte henne til å være en forkynner om oppstandelsens sannhet.

Fra det øyeblikket Maria Magdalena møtte Kristus, har hun aldri manglet tro og styrke til å holde seg nær til Mesteren, til å utføre med iver det hun var kalt til å gjøre. Som en trofast disippel av sin Mester, lyttet hun til hans undervisning, så på hans gjerninger og formet sitt liv etter hans liv. Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. I dag står denne bibelske skikkelsen foran oss for å vise oss veien, for å vise at ved å følge Jesus kan vi lære mye av ham. Også i dag veileder Jesus oss, oppmuntrer oss og retter sine ord mot oss. Det er nok å ta Skriften i hånden, og Kristus vil forklare skriftene for oss (Luk. 24,32) på nytt. Han vil styrke vår tro og på nytt utøse håpet i våre hjerter. Kanskje vi også noen ganger mister Jesus av syne. Kanskje er det øyeblikk i livene våre hvor ting virker så mørkt at det er som om «gravsteinen» dekker for oss og vi føler at alt er tapt. La oss ikke miste motet. La oss heller som Maria Magdalena, vende tilbake til stedet der vi så Jesus for siste gang og søke etter ham. Han vil tillate oss å finne ham igjen hvis vi bare er villige til å søke ham.

Jeg ønsker også å informere dere om, kjære søstre, at etter lang tid med forberedelser, initiert av vår tidligere generalpriorinne og nåværende provinsvikar Søster M. Samuela og daværende styre og som nå videreføres av nåværende styre vil det i mai åpnes en ny misjon i Vietnam. Søster M. Elżbieta Grzymska, søster M. Mikaela Nguyen Thi Trang og søster M. Natanaela Hess vil reise for å virke i den nye misjonen. Søster M. Natanaela skal hjelpe til med å forme felleskapet i omtrent ett år. I løpet av denne tiden vil søster Maria Majder og søster M. Luiza Kralka forberede seg til å slutte seg til kommuniteten i Vietnam. Vi takker oppriktig alle søstre og alle medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, som så langt har støttet den fremvoksende misjonen med sine bønner. Vi ber om ytterligere bønnestøtte, slik at søstrene med sin tjeneste vil innprente vår kongregasjons karisma der og oppfylle sin misjon ved god helse og med glede.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Når vi feirer minnet om Herrens oppstandelse, retter vi blikket mot den tomme graven for å igjen vurdere Kristi triumf over døden, ondskapen og synden. La minnet om påsken være en kilde til håp og glede for oss. Må den Oppstandne Herren velsigne oss med fred, slik at vi i våre fellesskap og familier kan smake kjærlighetens, omsorgens, tillitens, ærlighetens og forståelsens sødme. På denne høytidsdagen ønsker jeg dere å oppdage den levende Kristus i Hans Ord. Måtte dere erfare Guds velsignelse i alle kommende dager.

Jeg vil forene meg åndelig med alle dere, kjære søstre og kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, i den vakre påsketiden, og forsikre dere om mine bønner for dere. Jeg takker varmt for alle de hittil mottatte gratulasjonene og den vennligheten dere har vist meg. Jeg sender også påskehilsener og søsterlige hilsener fra generalrådssøstrene og alle beboerne i generalatet

i Jesu Hjerte kjærlighet
s.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne