Kjære søstre,
Kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth.

I dag feirer vi pinsefestens høytid, og sammen med hele Kirken takker vi Gud for hans store gave. Vi kan ikke overse sannheten om at helt fra begynnelsen av har Den Hellige Ånd ledsaget menneskeheten. Den hellige skrift nevner at Guds Ånd svevde over vannene da Gud skapte verden, så talte han gjennom profetene, kom ned over Maria, som gjennom ham unnfanget Guds Sønn, og også forklarte for Josef inkarnasjonens mysterium, kom ned over Kristus ved hans dåp og over apostlene som var samlet i den øvre sal. Hver og en av oss som har blitt døpt, har også mottatt Den Hellige Ånd som forvandler, styrker og veileder oss. Pinsedagen er en god anledning til å uttrykke vår takknemlighet til Gud for Parakletens gave og til å påkalle hans hjelp med enda større bevissthet.

«Kom, Hellige Ånd, send ned fra himmelen en strøm av ditt lys» (Sekvens) – med dyp tro sier vi disse ordene, og ønsker at Han skal lede våre liv. Vi ønsker at Den Hellige Ånd skal åpne vårt sinn og våre hjerter, utøse sin visdom, støtte oss i å ta avgjørelser, gi oss lys i vanskelige stunder, og mot til å utføre vanskelige oppgaver, spesielt i dagens innviklete og kompliserte verden. Når vi står «ansikt til ansikt» med ulike utfordringer eller problemer, ber vi tillitsfullt om Den Hellige Ånds hjelp. Vi kaller på ham for at hans ild vil brenne uopphørlig i oss, slik at vi med hans nåde kan gjøre alt som er Guds vilje og som han har kalt oss til å gjøre. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» (Joh 15,13). Vi er skapt av kjærlighet og er kalt til å elske, til stadig å gi oss selv til Gud og til vår neste. Kjærlighet er en konstant gave, det er gleden av å dele seg selv og sine gaver, men noen ganger er det å ofre, glemme seg selv, nekte seg selv, gi opp sitt eget gode og lykke slik at andre kan føle seg lykkelige. Derfor trenger vi denne strømmen av Den Hellige Ånd, hans nåde, hans kraft og hans styrke. Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, la oss ikke være redde for oppgavene som ligger foran oss, men la oss åpne våre hjerter for hans gaver og påkalle hans hjelp med stor tro.

Under dagens liturgi, når vi reflekterer over avsnittet fra Apostlenes gjerninger, hører vi at alle apostlene enstemmig holdt seg i bønn. Samlet i øvre rom dannet de et fellesskap i bønn, et fellesskap av hjerter. Utvalgt og samlet av Kristus var de klar over oppdraget de var kalt til, og selv om de opprinnelig var fulle av frykt, holdt deres hjerter seg åpne for Guds handling. I sin forvirring og frykt flyktet apostlene til ham, hos hvem de kunne finne trøst. I denne vanskelige erfaringen, preget av frykt, ensomhet, og usikkerhet, mottok de hjelp: Faderen sendte gjennom Sønnen sin Ånd i form av en brennende ild. Den Hellige Ånd fylte dem med sin kraft, visdom og mot – „Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.” (Matt 6,6b). Gud så dem i bønn, han så deres hjerter fylt av tillit og ydmyk forventning. Som lovet, rikt velsignet han dem ved å sende sin Ånd, som inspirerte dem til handling. Apostlene, modige og fulle av kraft, gikk umiddelbart ut for å vitne, forkynne, og dele sin erfaring.

Kjære søstre, kjære medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth. Kristus inviterer oss til å samarbeide, til å forkynne hans ord. Med utgangspunkt i kildene til hans nåde, fra sakramentenes gave, spesielt eukaristien, fra evangeliets dybde, er vi kalt til å dele denne rikdommen. Så mange kjenner ennå ikke Gud, så mange har vendt seg bort fra ham og foraktet budene (jf. Menneskeslektens innvielse til Jesu hellige hjerte), og derfor trengs et mer gjennomsiktig vitnesbyrd om våre liv på de stedene hvor vi lever hver dag. Det er ikke nødvendig å gjøre store ting, men å dele kjærlighet med andre, å se behovene til mine søstre, brødre, naboer, å gjøre en liten gest av vennlighet, å gi et smil, et vennlig ord. Gud forventer ikke store ting av oss, men disse små tingene vil gjøre oss store i Guds øyne og sanne vitner om Guds kjærlighet i våre kjæres øyne. La oss strebe etter å gjenoppdage hensikten, meningen med et virkelig evangelisk liv. La oss føle gleden ved å være Kristi utvalgte disipler, hans apostler i dagens samfunn. La oss åpne våre hjerter, la oss tillate oss å bli berørt av Den Hellige Ånd, la ham arbeide gjennom oss hvor han vil og hvordan han vil.

Jeg ønsker å uttrykke min oppriktige takknemlighet til alle kjære søstre og medlemmer i Apostolatfellesskapet St. Elisabeth for deres gode ønsker i anledning festen for vår Herre Jesu Kristi oppstandelse. Jeg takker dere for deres vennlige ord, varme, glede og håp, som på en spesiell måte blir uttrykt på denne tiden av det liturgiske året, og fremfor alt for bønnens gave for meg selv og for hele generalrådet. Måtte den gode Herre belønne dere med sin velsignelses gave.

På pinsefestens høytid håper jeg at Den Hellige Ånds kjærlighet vil bli utøst i våre hjerter, noe som vil hjelpe oss til å bære gode gjerninger som mildhet, trofasthet, mildhet, vennlighet, selvbeherskelse og tålmodighet. Måtte han la oss leve etter hans bud og holde og andle i samsvar med hans bud (jfr. Esek 36,27), slik at vi kan oppnå den fulle forening med ham som vi er kalt til, både i dette livet og i det neste. Måtte denne nåden «komme til oss gjennom Den Hellige Ånd” (Den hellige Basiolios). Måtte han opplyse og veilede oss.

Ved å delta i feiringen av pinsedagens høytid, sender jeg mange søsterlige hilsener fra generalrådssøstrene og alle beboerne i generalatet

i Jesu Hjerte kjærlighet
S.M. Rafaela Fischbach
generalpriorinne